De beste Web-verktøyene

Det skjer noe nytt på Weben hver eneste sekund, men de fleste har brukt den samme gamle Web-leseren og de samme gamle søkemotorene så lenge de kan huske. Vi har testet de nyeste versjonene av fem ulike Web-lesere, sammen med tre «skall» for Internet Explorer, og vi har også sett på hvilke verktøy som finnes på nettet for å søke etter informasjon, enten det er nyheter, generell informasjon eller de laveste prisene.

Du bruker ikke den beste Web-leseren. I hvert fall ikke hvis du er som 90 prosent av Web-brukerne der ute. Den nye Firefox-Web-leseren er raskere og sikrere, og den gir deg en bedre Web-opplevelse enn alle andre Web-lesere på markedet.

Vi har testet Internet Explorer (IE) og fire av de sterkeste konkurrentene; versjon 1.0 av Firefox, Mozilla 1.7.3, Netscape 7.2 og Opera 7.54. I tillegg til funksjonalitet og brukervennlighet, har vi også sett på kompatibilitet med Web-sider, slik at vi har kunnet avgjøre hvilken Web-leser som er det beste alternativet til IE. Og for å finne alternativer til alternativene, har vi også sett på tre programmer som utvider IE med ny funksjonalitet og økt sikkerhet. Alle disse verktøyene er gratis for personlig bruk, og i Operas tilfelle hvis du ikke har noe imot annonser. Best i test går til Mozillas Firefox-leser, som er en rask, sikker og brukervennlig Web-leser.

Mozilla Foundations nye Web-leser Firefox er raskere, mer oversiktlig og mer modulær enn Netscape og Mozilla 1.7.3-pakken som vi har testet nedenfor. Firefox er også ryddigere enn gratisversjonen av Opera (en annonsefri versjon av Opera koster 39 dollar), og den er sikrere enn IE.

Firefox har klart å lage en liten og slank Web-leser uten at det har gått på bekostning av nøkkelfunksjoner som er tilgjengelig i konkurrerende Web-lesere. I tillegg til at Firefox tilbyr såkalt tabbed browsing – det vil si skillefaner – blokkerer den også popup-vinduer, taster inn innloggingsinformasjon og passord for deg, og lar deg slette personlige data som historikk, informasjonskapsler (cookies) og mellomlager (cache), slik at du unngår snoking fra sjefen, kona eller barna.

Firefox er både kjapp og oversiktlig, ved at alt som ikke er nødvendig funksjonalitet i en Web-leser er utelatt. I stedet kan brukeren laste ned tonnevis av tilleggsfunksjoner etter behov, fra Firefox sine Web-sider.

I likhet med andre Web-lesere vi har testet, kunne ikke Firefox automatisere innloggingsprosessen til absolutt alle Web-sidene vi besøkte. Dette er et problem med alle Web-leserne, og selv om automatisk innlogging fungerer på de fleste Web-sider, er det enkelte sider som kun enkelte Web-lesere behersker.

I likhet med alle andre alternative Web-lesere, er det enkelte Web-sider som ikke fungerer i Firefox. Dette gjelder blant annet Windows Update. I takt med at alternativene til IE blir stadig mer populære, går det imidlertid stadig lenger tid mellom hver gang man kommer over et Web-sted som ikke fungerer. Og siden avinstallering av Internet Explorer enten er umulig, eller innebærer mer arbeid enn det er verdt, så er ikke dette verdens undergang. Kommer du over en side som ikke fungerer i Firefox, er det bare å starte opp IE.

Firefox finnes i versjoner for både Windows, Linux og Mac OS, og den er tilgjengelig både på norsk og engelsk.

Web: www.firefox.no

Opera er den eneste av de Windows-baserte Web-leserne som ikke er gratis: Du betaler enten 39 dollar, eller betaler ved å akseptere å se annonser i et banner på toppen av Web-leservinduet. Annonsene er ikke i veien for Web-surfingen, men noen av annonsene kan være animert med f.eks. blinkende tekst.

Opera er en stabil og rask Web-leser med massevis av funksjoner. Den tilbyr Web-sider i skillefaner (tabbed browsing), passordadministrasjon, automatisk utfylling av skjemaer, popup-blokkering, samt en integrert leser for RSS-nyhetsfeeder, e-post og nyhetsgrupper.

Det er ikke alltid så lett å finne og aktivere de ulike innstillingene i Opera; popup-blokkering er plassert under Skin/Windows i Operas Preferences-dialogboks, noe som ikke er spesielt logisk. Heldigvis har Opera de mest brukte innstillingene i en egen hurtigmeny som dukker opp når man trykker F12 (eller velger Quick Preferences fra Tools-menyen).

I våre tester klarte Opera å logge inn automatisk på flere ulike Web-sider hvor de andre Web-leserne hadde problemer. Opera hadde imidlertid problemer på to Web-sider vi testet som brukte JavaScript. Du bør eventuelt ha en annen Web-leser for hånden, i tilfelle du støter på tilsvarende problemer.

Vi gjør oppmerksom på at versjon 8.0 av Opera er ute i en betaversjon i skrivende stund. Denne var imidlertid ikke tilgjengelig tidsnok til at vi fikk den med i denne testen. Opera finnes i versjoner for Windows, Mac OS X, Linux, FreeBSD og Solaris. Det finnes også versjoner av Opera for mobiltelefoner og håndholdte PCer.

Web:  www.opera.no.

Test: Mozilla 1.7.5

Karakter 7,0

Mozilla Suite stammer opprinnelig fra Netscapes Communicator Suite, og har flere muligheter og inneholder færre feil enn sine forgjengere. Men ett eller annet sted på veien har for mange kokker rotet det til for produktet. Enkelte vil nok sikkert sette pris på Mozillas utallige valgmuligheter, funksjoner og moduler, men hvis du er ute etter et raskt, enkelt og sikkert alternativ til Internet Explorer, bør du velge Firefox i stedet.

Mozilla Suite klarer fint de fleste Web-relaterte oppgaver, inkludert automatisk innlogging, administrasjon av passord, utfylling av skjemaer, popup-blokkering og kontroll over informasjonskapsler. Mozillas integrerte e-postklient og Web-editor gjør også jobben, men ikke mer. Vi nevner også at Mozilla Suite har en integrert IRC-chat-klient.

Mozilla klarte automatisk innlogging på de aller fleste Web-sider vi testet ut (ingen av Web-leserne klarte automatisk innlogging på fidelity.com eller Gmail hos Google.com). Web-leseren kan ikke simulere at den er Internet Explorer på Web-sider som krever Microsofts Web-leser, men det blir uansett stadig færre slike Web-sider, slik at dette ikke er noe stort problem.

Web: go.pcworld.no/11307

Test: Microsoft Internet Explorer

Karakter 6,0

Det har skjedd lite nytt med Internet Explorer de siste årene, og Microsoft har antagelig hatt mer enn nok med å holde operativsystemet oppdatert med feilfikser og tetting av sikkerhetshull. Internet Explorer har hatt fordel av at den er standard på alle Windows-PCer, men konkurrentene har vært raskere enn Microsoft til å legge til nye funksjoner som f.eks. popup-blokkering (nå en del av IE via Windows XP SP2), og muligheten til å åpne, vise og lage bokmerker for flere Web-sider i ett enkelt Web-leservindu.

En enda viktigere ting er at den stadig økende mengden virus, ormer, «browser-hijacking» og andre angrep, har gjort sikkerheten til Web-lesere svært viktig. Selv om Microsoft hele tiden prøver å mure igjen gapende sikkerhetshull i Internet Explorer (bl.a. via Windows XP SP2), nekter selskapet å droppe Web-leserens ActiveX-teknologi – en teknologi som kan utnyttes av folk med skumle hensikter. Etter hvert som det går opp for Windows-brukere at popop-vinduer, uønskede verktøylinjer og spionprogramvare som drar ned ytelsen til systemet – slipper gjennom på grunn av dårlig sikkerhet i ActiveX, skifter brukere i hopetall til alternative Web-lesere. Dette har ikke skjedd siden IE gjorde Web-surfing gratis for nesten ti år siden.

Så hvorfor fortsette med IE? Siden ni av ti brukere benytter IE, utvikler Web-utviklerne Web-sider som fungerer godt i IE – og noen (inkludert Microsofts egen Windows Update-tjeneste) fungerer kun med denne Web-leseren. Noen store Web-sider – og mange bedrifts-intranett – benytter proprietær IE-funksjonalitet, slik at de ikke fungerer skikkelig i andre Web-lesere.

Netscape er basert på den samme grunnleggende programkoden som Mozilla-Web-leseren, men har i tillegg enkelte elementer fra moderselskapet America Online – blant annet AOL Instant Messenger (istedet for Mozillas AIM-kompatible Chatzilla) og Weather Channels Desktop Weather-program. Verktøylinjen i Netscape har linker til online-tjenester hos Netscape, samt enkelte Web-leserinnstillinger. Popup-blokkeringen er prekonfigurert til å godta en rekke Netscape- og AOL-Web-sider – noe som er veldig irriterende.

Så snart du har koblet ut eller fjernet uønskede funksjoner og innstillinger som promoterer AOL, er Netscape nesten identisk med Mozilla Suite, inkludert begge Web-lesernes e-postmodul, nyhetsleser og HTML-editor. Netscape og Mozilla Suite oppnådde også samme testresultat i våre tester av kompatibilitet med Web-sider. Alt ekstra som er inkludert i Netscape gjør imidlertid at du må laste ned en dobbelt så stor fil (24,2 MB, mot 12,1 for Mozilla Suite). Hvis du ikke er spesielt interessert i å motta alle «spesialtilbudene» fra Netscape og AOL, vil du imidlertid være bedre tjent med å velge en av de andre Web-leserne vi har testet. 

Web: go.pcworld.no/11308

Hva skal du velge til direktemeldinger?

E-post fungerer utmerket til det meste, men for kjappe meldinger som du trenger svar på med en gang, er direktemeldinger (DM) tingen. Som for eksempel når jeg nok en gang er nødt til å fortelle redaktøren at jeg ikke klarer å få artikkelen min ferdig før deadline, eller når jeg vil be kona ut på middag.

Det finnes en rekke gratis DM-klienter tilgjengelig, blant annet AOL Instant Messenger, ICQ, MSN Messenger og Yahoo Messenger. Helt på toppen troner DM-klienten jeg selv bruker; Trillian fra Cerulean Studios. Den nyeste versjonen av Trillian lar deg benytte DM og fildeling over lokalnettverk uten bruk av en sentral tjener, og den tillater også både videochat og talechat med CD-kvalitet mot brukere av hvilken som helst av DM-klientene som er nevnt ovenfor. Videochat forutsetter imidlertid at du bruker Pro-versjonen, som koster25 dollar – mens Basic-versjonen er gratis.

Et annet nytt og nyttig chatte-verktøy er Qnext, som du kan laste ned her. Hvis du er like opptatt av direktemeldinger som det jeg er, bør du gå inn på BigBlueBall eller Instant Messaging Planet  for å lese siste nytt om DM.

Firefox kurerer dårlig Internett-sikkerhet

Internet Explorer har fått en ny utfordrer som tilbyr sikkerhet dagens mest populære Web-leser ikke klarer å matche.

Det så ut til at Microsoft skulle avgjøre Web-leserkrigen en gang for alle da de på slutten av 90-tallet integrerte gratisprogrammet Internet Explorer med Windows. Ingen Web-leser har klart å gjøre noe med IEs dominans siden den gang, men nå kan dette endre seg. Web-leserkongens Akilles-hæl kan være de tette båndene til Windows.

Mozilla Foundation, som er en ikke-profitt-organisasjon, administrerer utviklingen av Mozilla-Web-leseren, og ser på sikkerhetshullene i IE som en måte de kan få innpass med sin egen Web-leser på. Mozilla-gruppen ble dannet i 2003 med finansiell støtte fra AOLs Netscape-avdeling, men selskapet baserer seg på bidrag fra både bedrifter og enkeltindivider – både når det gjelder penger og arbeid.

Mozilla har nå laget en Web-leser som er både raskere, mindre og sikrere: Firefox.

Mozilla Foundations teknologisjef Brendan Eich sier IEs sikkerhetsproblemer går helt ned til produktets Windows-røtter. – IE er det foretrukne angrepsmålet, og produktet er overintegrert med Windows, sier Eich, som skrev skriptspråket JavaScript for den originale Netscape-leseren på midten av 90-tallet. For eksempel tillater IE som standard at Web-sider på din liste over klarerte sider («trusted») kan starte programnedlastinger automatisk. Det er imidlertid relativt lett å endre denne listen ved å utnytte sikkerhetshull. – Det er så mange huller i IE at det å gi Web-leseren mulighet til å utføre automatiske nedlastinger er en dårlig idé, sier Eich.

Firefox har tilgang til hundrevis av frivillige programmerere, testere og bidragsytere via Mozilla Foundation. Alle disse menneskene leter rundt i Web-leserens programkode for å finne og publisere feil og mulige sikkerhetsbrister. Mozilla Foundation har til og med utlovet en finnerlønn på 500 dollar pr. feil, og lover å ha sikkerhetspatcher klare innen en eller to dager i de fleste tilfeller. Microsoft legger til sammenligning ut sikkerhetsoppdateringer en gang i uken eller en gang i måneden på Windows Update.

De tre programmene vi omtaler her gjør om Internet Explorer til den Web-leseren den kunne ha vært hvis Microsoft hadde vært interessert i å videreutvikle produktet.

Ved å forbedre funksjonaliteten i IE med blant annet støtte for Web-sider i skillefaner (tabbed browsing) og andre innovasjoner som forlengst er standard i andre Web-lesere, kan disse skallene gjøre det litt lettere å fortsatt beholde gode, gamle IE.

Avant Browser og Maxthon (se under) er praktisk talt kloner, med noen få mindre forskjeller som kan være det som gjør at du foretrekker den ene fremfor den andre. I likhet med andre Web-lesere, kan du skreddersy Avants brukergrensesnitt etter eget ønske. Av en eller annen grunn vises skillefanene i Avant i bunnen av Web-leseren. Det hele føltes mer riktig så snart vi hadde dratt skillefanene til toppen av Web-leservinduet. Vi brukte også dra-og-slipp-metoden for å flytte andre elementer i brukergrensesnittet til de «riktige» stedene. For eksempel har Avant en praktisk rad med knapper i øvre høyre hjørne for navigasjon og administrasjon av skillefaner. Denne raden burde heller ligge nærmere hovednavigasjons-knappene i øvre venstre hjørne, men kan heldigvis enkelt flyttes.

I tillegg til å blokkere annonser, popup-vinduer og ActiveX-kontroller, lar Avant deg slette historikken over tidligere besøkte Web-sider, og lage bokmerker for grupper av Web-steder i skillefaner. Avant Browser fungerer også som en RSS-leser, ferdig satt opp med massevis av RSS-feeder. Ikke overraskende, så er automatisering av innlogging og kompatibilitet med Web-sider omtrent som i IE.

Web: go.pcworld.no/11309

Mysoft Technology Maxthon 1.3

Karakter: 8,0

Maxthon gjør om Internet Explorer til en helt ny Web-leser med støtte for skillefaner og med massevis av verktøylinjer og nye funksjoner. I likhet med Avant Browser blokkerer også dette IE-skallet annonser, popup-vinduer og ActiveX-kontroller. Det er også mulig å enkelt slette alle spor etter surfingen din, inkludert midlertidige Internett-filer, informasjonskapsler og historikk. Maxthon gir deg god kontroll over om og hvordan nye Web-sider skal åpnes i nye skillefaner, og i likhet med Firefox og Mozilla lar programmet deg lage bokmerker for grupper av Web-sider i skillefaner, slik at du senere kan åpne alle sammen samtidig.

Du kan også stenge åpne Web-sider med et bestemt domene, eller avhengig av skjermposisjon (f.eks. stenge alle sider til høyre eller venstre for nåværende posisjon). Selv om du skrur av mange av de mer spesielle funksjonene, gjør disse kjernefunksjonene Maxthon til et nyttig program for alle som fortsatt ønsker å bruke Internet Explorer til Web-surfing.

I likhet med Avant Browser, hadde Maxthon enkelte kompatibilitetsproblemer med noen av Web-sidene vi testet den med. Ønsker du imidlertid bare å fylle noen av funksjonalitets-hullene i Internet Explorer, kan Maxthon være nettopp det du trenger.

Web: www.maxthon.com

Stilesoft NetCaptor Personal Edition 7.5.3

Karakter 7,0

Hvis brukergrensesnittene til Avant Browser og Maxthon er litt for mye av det gode for deg, kan det hende NetCaptor er mer din stil. Programmet ser for det meste ut som en vanlig Internet Explorer, men med enkelte forbedringer i grensesnittet og med noen nye verktøylinjer. NetCaptor har imidlertid to uunnværlige funksjoner; støtte for Web-surfing med skillefaner, og muligheten til å lage bokmerker av grupper av Web-sider i skillefaner. Du kan til og med sende disse gruppene til andre via e-post. Programmet arrangerer skillefanene i bunnen av skjermbildet som standard, i likhet med Avant Browser. For å få disse øverst må du innom konfigurasjonsmenyene, og deretter starte programmet på nytt.

Av de tre IE-skallene vi har testet, er NetCaptor det programmet som gjør minst endringer.

Web: go.pcworld.no/11314

Få nyhetene raskt og enkelt med RSS

Det å sette opp RSS-feeder kan være ganske kronglete. Den enkleste måten å komme igang på er med betaversjonen av Yahoos RSS-leser. Hvis du allerede har en konto hos Yahoo, går du bare inn på go.pcworld.no/11310 og klikker «Add it»-knappen (har du ikke konto, må du registrere deg på www.yahoo.com). Deretter klikker du på Add content-linken (vanligvis nær øvre venstre hjørne), og taster inn f.eks. PC World Norge i søkefeltet. Kryss av ved siden av PC World Norge, og klikk deretter på Legg til-knappen. RSS-nyhetene på de kildene du har abonnert på vil nå vises på din personlige Yahoo-side. Skulle du støte på noen problemer, anbefaler vi Yahoos RSS-FAQ.

Et alternativ til Yahoo for RSS-feeder er Desktop Sidebar. Dette er et morsomt gratisverktøy som ikke bare er en RSS-leser, men også inneholder en medieavspiller, en bildebehandler, en kalender, avtalekalender, notisblokk, samt en rekke andre nyttige funksjoner. I likhet med Windows sin egen oppgavelinje kan også Desktop Sidebar skjules automatisk når den ikke er i bruk.

Hvis du lurer på hvor du kan finne RSS-feeder, bør du ta en tur innom www.feedster.com.

Se opp, Google! Unna vei, Kvasir! Internett utvikler seg, og måten vi bruker nettet på endrer seg også. Nye tjenester lar deg søke etter innhold i bøker, søke lokalt på din egen PC, osv. Vi viser deg de beste Web-stedene for å finne informasjon.

Verden i fugleperspektiv: Keyhole lar deg zoome inn på steder over hele verden, helt ned til avstander på 15 meter eller mindre. Tast inn gateadressen i tekstboksen i bunnen av skjermen for å se ditt eget hjem i fugleperspektiv. Tjenesten koster riktignok 30 dollar (ned fra 80 dollar, siden Google kjøpte Keyhole i november i fjor), men gir deg 3D-satellittvisning av gater i de fleste store byer og mange andre steder over hele verden. Praktisk ved planleggingen av din neste tur til Himalaya! Tjenesten kan prøves ut gratis i sju dager.

Viser veien: Den norske tjenesten www.visveg.no er kjekk å ha hvis du ønsker å finne veien fra ett sted til et annet, eller bare ønsker å finne ut hvor en bestemt adresse er. Ruteplanleggeren inneholder alle offentlige og private veier med en lengde over 50 meter, som er kjørbare med personbil. Det er Statens Kartverk og Statens Vegvesen som står bak tjenesten, som er utviklet av Geodata AS.

Utklippstjenester: Jeg ønsket å få beskjed hver gang noen nevnte min nye bok, PC Annoyances, så jeg satte opp Google Alerts til å sjekke både Googles nyheter og Web’en automatisk og gi meg en daglig rapport. Men Google er ikke den eneste gratis «utklippstjenesten» på nettet, og noen Google-konkurrenter er like gode. For eksempel kan RSICopyrights Clip&Copy-tjeneste gjøre komplekse søk, og man kan begrense søket til en hvilken som helst kombinasjon av rundt 200 tidsskrifter og aviser (hovedsakelig i USA). Hvis du lurer på om et bestemt ord eller en bestemt setning har vært sagt på amerikansk TV, kan du bruke tjenesten TVEyes, og få varsling på e-post.

Produktinformasjon: Det finnes en rekke tjenester på nettet for å finne informasjon om produkter, hvem som selger produktene, og hvor du kan få kjøpt dem billigst. Når det gjelder IT-produkter, har PC World Norge den mest omfattende tjenesten i Norge, på www.pcworld.no/produktguiden. Her kan du søke i en database som inneholder detaljert informasjon om mer enn 115 000 produkter, og du får også oversikt over hvilke Web-butikker som selger produktene og hvor det er billigst. Hvis vi har testet produktet, finner du linker direkte fra produktene til relevante tester på pcworld.no.

Søk i bøker: Du kan surfe rundt på nettet i dagesvis uten å finne annet enn de samme, gamle Web-sidene. Så plutselig en dag snubler du over en side som A9 og husker hvor morsomt man kan ha det med Web’en. En rad med knapper lar deg inkludere innholdet i bøker i dine Web-søk, eventuelt informasjon relatert til filmer, bilder, fra oppslagsverk, osv. Hvert sett med resultater vises i et eget panel. Hvis du installerer A9-verktøylinjen kan du taste inn kjappe notater for hvert av søkeresultatene dine (for å bruke denne funksjonen må du ha en konto hos Amazon.com). Holder du musepekeren over «Site info»-knappen i en liste, får du vite hvilke andre Web-sider andre som besøker den aktuelle Web-siden også besøker.

Tett sikkerhetshullene: Rett etter spionprogrammer, er sikkerhetshullene i Windows den største trusselen PC-brukere står ovenfor. Jeg bruker Secunia til å søke etter detaljert informasjon om spesifikke sikkerhetsfeil i Firefox, Internet Explorer eller Windows. Web-siden har oppdatert oversikt over sikkerhetshull for mer enn 4 000 andre produkter, inkludert programmer fra Cisco, HP og Novell. Abonnér på Secunias ukentlige nyhetsbrev på e-post, eller benytt RSS-feeden for å holde deg kontinuerlig oppdatert.

Gamle programversjoner: Har du noen gang angret på at du oppgraderte? Av og til kan en ny programvareoppdatering forårsake konflikter eller problemer. På www.oldversion.com finner du rundt 500 gamle versjoner av mer enn 50 produkter, både gratisprogrammer og kommersielle programmer.

Hva er nytt? Vil du vite det umiddelbart hvis noen av programmene dine kommer i ny versjon? Da kan du besøke Web-siden www.versiontracker.com for å forsikre deg om at systemet ditt er oppdatert med all den nyeste programvaren for Windows, Mac OS eller Palm.

Siste nytt fra teknologifronten: Er du besatt av å få med deg de siste teknologinyhetene? Da bør du svinge innom Daily Rotation hver morgen. På denne Web-siden finner du nyhets-overskrifter fra mer enn 200 kilder, som BetaNews, Microsoft Watch og Neowin News. Hvis du synes det hele blir litt for overveldende, kan du skreddersy Daily Rotation til å vise nyheter fra kun noen få utvalgte nyhetskilder.

Bedre Web-søk: Den nye tjenesten Clusty utfører såkalte metasøk, dvs. at den omdirigerer søk til flere andre søketjenester, avhengig av hva den vet om styrkene og svakhetene til de ulike søkemotorene på nettet. Søkeresultater som ligner på hverandre organiseres i grupper, slik at det skal være lettere å finne frem til relevante treff. Bruker du Firefox som Web-leser (noe du absolutt bør), finnes det nå også en ny Clusty-verktøylinje som lar deg utføre søkene uten å måtte besøke www.clusty.com først.

Telefonkatalog og kart på mobilen: Eniro, som står bak bl.a. Sol og Kvasir, har nå gjort sine søketjenester tilgjengelig også fra mobiltelefonen. Ved å gå inn på wap.eniro.no fra mobiltelefonen, får du tilgang til mange av de samme søketjenestene som du finner på www.eniro.no: Firmasøk lar deg søke etter bedrifter, organisasjoner og myndigheter, enten ved å navigere deg inn på en bestemt bransje – eller ved å taste inn søkeord. Telefonkatalogen lar deg finne adresse og telefonnummer til privatpersoner i Norge. Vi opplevde imidlertid at denne var noe mindre komplett sammenlignet med den offisielle telefonkatalogen på www.telefonkatalogen.no, blant annet manglet mobiltelefonnummer på enkelte av personene vi søkte på. Andre nyttige tjenester på Eniros wap-sider er kart og veibeskrivelse, som hjelper deg å finne adresser, og veien fra ett sted til et annet.

Tips oss om gode Web-steder!

Har du tips om gode Web-steder, som vi burde fortelle andre PC World-lesere om? Send dine tips til e-postadressen kurt@pcworld.no! Alle tips som blir brukt vil bli belønnet med PC Worlds brukertips-musematte.

En Wiki er en Web-side eller en samling hypertekst-dokumenter hvor hvem som helst kan legge til innhold, eller redigere eksisterende innhold. Det finnes et stort antall Wiki’er på nettet, hvor det mest kjente er wikipedia.org . Dette er verdens største leksikon, og bare den engelske versjonen inneholder over 450 000 artikler. Den norske versjonen er også under kontinuerlig utvikling (og du kan selv bidra til å gjøre leksikonet bedre), og inneholder mer enn 15 000 artikler. Wikipedia finnes på mer enn 100 språk, og antallet artikler totalt har nå passert én million.

Hvis du vil vite mer om Wiki, finner du den beste beskrivelsen på en.wikipedia.org/wiki/wiki. Ønsker du oversikt over også andre Wiki-baserte Web-sider, bør du ta en kikk på go.pcworld.no/11317.