Google-triksene du bør kunne

«Resultater 1–10 av ca. 9 100 00» melder søkemotoren – men er dette egentlig de ti treffene som interesserer deg? Ganske sikkert ikke, for stadig flere firmaer innretter seg etter Googles utvalgsprinsipper. De lykkes ofte godt med det, takket være intens bruk av kunstige koblinger og andre triks for å havne på de øverste resultatlinjene. Dette er direkte målbart i penger, for bare dem som oppdages på Internett, får den etterlengtede oppmerksomheten om sine produkter og tjenester. De egentlig relevante treffsidene ramler dermed nedover på listene.

Tjenester og verktøy

Det er lenge siden Google var en ren søkemotor. Blant annet tilbyr selskapet en gratis e-posttjeneste med nesten uendelig stor postkasse. Registrering hos Gmail skjer for øyeblikket bare gjennom personlig invitasjon fra andre brukere, men de er det så mange av at de fleste burde kjenne noen - forhør deg bare hos venner og kolleger. Vi forklarer hvordan du kan gjøre om den enorme postkassen til en «harddisk», og beskriver noen triks for å få mer ut av e-posttjenesten.

Google tilbyr et bredt utvalg av tilleggsprogrammer og verktøy. Ved siden av verktøy som ikke har noe med søkemotoren å gjøre, f.eks. grafikkprogrammet (www.picasa.com), finnes det en rekke plug-ins som gjør at du kan utnytte Gooble på en bedre måte. Vi presenterer og forklarer hvordan du tar dem i bruk.

I tillegg forklarer vi hvordan du kan integrere Google-tjenester på din egen hjemmeside, hvordan du muligens kan tjene penger på reklame – og vi viser deg hvordan Google spionerer på deg og hva du kan gjøre med det.

Smarte søk

Verktøyet for målrettede søk

Operatorer: Med «OR» i søkestrengen finner du alle steder der det ene eller andre søkebegrepet forekommer. Google ignorerer vanlige ord som «og» i søket. Hvis du ønsker å søke etter et vanlig ord som skal være med i søkeresultatet, setter du  «+» (plusstegn) foran ordet (uten mellomrom). Med «-» (minustegn) angir du at ord ikke skal finnes i omgivelsene for søkeresultatene.

Sett at du søker etter et sitat, men bare husker teksten litt omtrentlig? Manglende ord erstatter du ganske enkelt med «*». For eksempel «Morgenstund har * gull i munn». Merk: Dette fungerer ikke med deler av ord. «Copyright» finner ikke oppføringer med begrepet «Copyrightlov».

 Parameter: Du søker målrettet på bestemte deler av en side (oversikt i tabellen). Med «allintitle:digicm ixus» finner du for eksempel sider med tittel som inneholder disse to ordene. Ved enkeltord er det nok med «intitle:», f.eks. «intitle:Copyright». Tilsvarende som for «intitle» og «allintitle» finnes «intext» og «allintext» for søk i løpende tekst på en side, «inurl» og «allinurl» (søk i Web-adresser) og «inanchor» (søk i beskrivende tekst for koblinger).

Google-spesialsider: Ofte er det ikke fornuftig å starte et søk direkte fra www.google.no. Hvis du for eksempel skal løse et Linux-spesifikt problem, fører veien om www.google.no/linux raskere til målet. For temaene Windows og Apple-Mac finnes det tilsvarende startsider: www.google.no/mac og www.google.no/microsoft. En oversikt over disse tilbudene finner du på www.google.no/intl/no/features.html og labs.google.com.

Blogger: Du kan søke i bloggoppføringer via blogsearch.google.no. Bloggsøk blir for øvrig oppdatert oftere enn websøkene.

Målrettet søk

Strengt hemmelig

Administrators mareritt: Ikke bare passord via Google

Pålogging: Med riktig søkestreng bringer Google så mangt frem i lyset - for eksempel også passord til websider. Tror du ikke på det? Prøv selv. Det finnes mange måter å søke etter passord på. Brukere og Web-administratorer er sløve nok til å legge dem igjen fritt tilgjengelig. I rammesaken «Søk etter passord» finner du noen søkemuligheter. Listen lar seg enkelt utvide med litt kreativitet. Som administrator bør du altså passe nøye på at slike data ikke blir liggende fritt tilgjengelig noe sted. Det er ikke minst farlig fordi stadig flere brukere har like eller beslektede passord for alle mulige pålogginger.

Musikksamlinger: På en lignende måte kan du også lete deg frem til MP3-samlinger, som ofte ligger henslengt ganske tilfeldig på en server. Dette er for eksempel mulig med søkestrengen «intitle:index.of.mp3». Selv når du som bruker ikke har koblet slike kataloger til en hjemmeside og bare benytter dem helt legalt til egne formål, er det ikke tillatt å gjøre disse dataene tilgjengelige for andre - og det er akkurat det du gjør i dette tilfellet, utilsiktet eller ikke. Fordi musikkindustrien via registreringstjenester kan finne ut i løpet av sekunder hvem som er ansvarlig for Web-siden, er det enkelt for en slik virksomhet å innlede rettslige skritt. Moralen er altså; pass på MP3-samlingen din!

Flere Google-triks: Et stort antall eksempler på hvordan brukere og administratorer lar dataene sine ligge åpent, finnes på Google-Hacking Database (GHDB) under johnny.ihackstuff.com. For mange brukere som får presentert dataene på denne måten, var databasen en lærerik opplevelse – mange av tilgangsmulighetene det finnes koblinger til der, er allerede avsperret. Ofte finner du de gamle dataene ved å klikke på «I hurtigbuffer» («In cache» i engelsk Google).

Besøke registreringspliktige sider fritt

På mange sider har Google lov til mer enn vanlige brukere. Operatører av Web-sider gir Google-roboten lov til å gjennomsøke og registrere innholdet på sidene. Brukere kan utnytte dette forholdet og lure en side til å tro at de er Google-roboten. På den måten kan du gratis og uten tillatelse lese innhold som ellers koster penger, eller slippe å registrere deg ved et diskusjonsforum. Dette trikset fungerer imidlertid bare med Firefox. Der åpner du nettleseren og skriver inn «about:config» på adresselinjen. I listen over innstillinger finnes oppføringen «general.useragent.extra.firefox», som du finner lettest med filterfunksjonen. Med et dobbeltklikk kan oppføringen endres til «Googlebot 2.1». Når du skal tilbakestille endringen, henter du frem oppføringen igjen nytt og velger Tilbakestill på hurtigmenyen.

Nysgjerrige Google

Big Brother

Google ønsker tilgang til dataene dine – men det behøver du ikke å tillate. Søkemotoren samler riktig nok ikke inn personlige data som kan identifisere seg. Men ved hjelp av dataene kan Google rekonstruere hvilke søkespørsmål du sist har gjort som anonym bruker. Slike profiler er svært verdifulle for annonseringsvirksomheten i Google, som benytter seg av dem for å koble flest mulig brukere til de riktige søkebegrepene og resultatene.

Google tjener blant annet penger på å selge den slags informasjon. I søkemotorens bestemmelser om datasikring heter det derfor blant annet: «Google kan dele informasjon om deg med annonsører, forretningspartnere, sponsorer og andre tredjeparter.» Slik informasjon er ganske riktig bare generell informasjon, og Google «deler ikke informasjon som kan identifisere deg».

Likevel liker mange brukere slett ikke at et foretak kan samle omfattende informasjon om surfevanene deres. Google bruker cookies (informasjonskapsler) til dette formålet. De gjør at Google kan registrere data om deg, men ikke sette dem i sammenheng på en fornuftig måte.

I Internet Explorer finner du slettefunksjonen for informasjonskapsler under Verktøy, Alternativer for Internett, Generelt. Hvis du velger en radikal tilnærming, kan du også forby bruk av cookies helt og holdent under Verktøy, Alternativer for Internett, Personvern, Avansert. Men da mister du en del brukervennlighet hos andre tilbydere, f.eks. Amazon eller Ebay.

I Firefox deaktiveres cookies under Verktøy, Innstillinger, Personvern (under fanen «informasjonskapsler»). Her er det også mulig å definere bestemte sider som du tillater å sette cookies.

Google Toolbar: Gi avkall på siderangeringsfunksjonen i Google Toolbar. Denne funksjonen sorterer søkeresultatene i forhold til hvor interessante de formodentlig er for deg. Utgangspunktet for dette er hvilke sider du åpner, men det gir altså Google mer informasjon enn nødvendig.

Google viser deg deg ikke alt

Enkelte filformater, som søkemaskinen meget vel finner, blir bare frigitt med Avansert søk eller filetype-parameteren. Hvilke formater det dreier seg om vises i tabellen «Google etter spesielle filformater». Merk: Enkelte av filformatene er enklere å finne ved hjelp av boksen Filformat i Avansert søk. Noen av dem, blant annet Access-databaseformatet MBD og WDB, er bare tilgjengelige med filetype-parameteren.

Google etter spesielle filformater

Google-verktøy

Google Desktop 2: Hold kontroll over PCen

Gratisverktøypakken Google Desktop 2 (for Windows 2000 og XP) hjelper deg med å administrere Google-tjenester på maskinen og spore opp informasjon på enklest mulig måte. Kjernen i tilbudet er Quick Find, som tilsvarer verktøyet Desktop Search i funksjonalitet.

Med dette verktøyet kan du raskt søke både på Internett og på egen datamaskin. Quick Find utnytter de ledige ressursene på PCen til å generere en indeks. Når du søker etter noe, kan de aktuelle dataene presenteres i løpet av sekunder. Indeksbare er blant annet filformater for MS-Office, lyd- og videofiler, e-post og chat-oppføringer, kalender- og journaldata i Outlook og andre vanlige programmer. Hvis du bare vil indeksere bestemte filtyper, åpner du hurtigmenyen via ikonet i systemskuffen og merker av for de aktuelle alternativene under Innstillinger. desktop.google.com

Bedre enn med e-postklienten: Søk i e-postmeldinger

Ikke alle e-postklienter tilbyr en avansert søkefunksjon. Til og med enkelte utbredte programmer som er i bruk i mange store foretak, har svakheter her. Med Google Desktop 2 kan du søke målrettet etter oppføringer forutsatt at filene befinner seg på din datamaskin og ikke i kryptert form i en database.

Hvis du vil begrense søket til bestemte oppføringer, kan du bruke operatorene «Subject:», «To:», «From:», «Cc:» og «Bcc:». Legg inn ønsket streng uten mellomrom, f.eks «Subject:Fotballkamp». Med «Subject:(Fotballkamp Brann)» finner du meldinger som inneholder begge begreper i emnet, men ikke nødvendigvis rett ved siden av hverandre. «Subject:Fotballkamp Brann» gir derimot resultater med det første begrepet i emnet og det andre et eller annet sted i meldingen.

Toolbar: Raskere tilgang til søkerutiner

Raskere tilgang til forskjellige Google-sider, f.eks. nyhets- eller bildesøk, er mulig med Google Toolbar, som nå er tilgjengelig i versjon 3.0. Med denne verktøylinjen kan du gå direkte til oversettelsesfunksjonen for begreper og hele sider eller utføre en stavekontroll.

Også en popup-blokkerer er integrert. Dette er imidlertid bare interessant for brukere av Internet Explorer (IE), fordi et slikt antireklameverktøy allerede finnes i Firefox.

Google Toolbar 3.0 er tilgjengelig for IE fra og med versjon 5.5. Med Firefox (fra versjon 1.0) er installasjonen spesielt enkel. Du behøver ikke å laste ned filen, for Firefox blir automatisk gjenkjent. Du bare bekrefter lisensbetingelsene og lar Google installere programvaren om det skulle dukke opp en advarsel.

Gooogle utvidet: Lag egne programmer med gratis-API

Google-API er en kostnadsfri engelskspråklig tjeneste for Web-programmerere. Ved hjelp av et API (Application Programming Interface) kan du legge inn Google-tjenester på dine egne Web-sider. Alt du trenger er en identifikator, som du kan bestille kostnadsfritt på www.google.com/apis.. Denne gir deg rett til 1000 spørringer per dag, og det skulle rekke for ikke-kommersielle formål. Ved hjelp av Developer's Kit (som inngår i Google API Kit) kan du f.eks. utføre XML-oppslag eller manipulere PHP-skript. Omfattende dokumentasjon og eksempelfiler for Java- og .NET-programmerere følger også med. Ved programmering av egne tjenester for en Web-side er det bare din egen fantasi som setter grensene: Du kan for eksempel liste opp nye eller endrede artikler om et bestemt søkebegrep.

Tips: Før du skriver egne skript, bør du prøve å tilpasse et eksempelskript for egne formål med utgangspunkt i dokumentasjonen. Husk at Google-API handler om en gratistjeneste på betastadiet, og at selskapets støtte for det når som helst kan trekkes tilbake.

Google Maps: Kart for din egen hjemmeside

Google Maps (maps.google.com) tilbyr ikke bare gatekart, mens også en visning med satelittbilder og en kombinasjonsmodus for begge visninger. I enkelte land, f.eks. England og USA, ser du ønsket mål helt ned til gateplan slik at du kan orientere deg i byer du ikke kjenner. I motsetning til andre karttjenester, som ofte forlanger høye gebyrer for innlemming av kart på en hjemmeside, er Google Maps kostnadsfritt. I første omgang må du også her registrere deg for det nødvendige API-et, ikke Google-API denne gang, men Google-Maps-API. Identifikatoren er tilgjengelig på 
maps.google.com/maps.

Nøkkelen er da nyttet til en bestemt Web-adresse. Hvis du har flere domener, kan kartforespørsler viderekobles tilsvarende.

Også dette APIet omfatter dokumentasjon og eksempelskript. I motsetning til Google-APIet får du ingen nedlastingspakke med nødvendige data.

Hvis du ikke orker å arbeide deg gjennom den småkompliserte dokumentasjonen, finnes den en mer brukervennlig, engelsksspråklig gratistjeneste. Med Map Builder (www.mapbuilder.net) kan du definere kartutsnitt ved hjelp av et oversiktlig betjeningspanel, utstyre utsnittene med tilleggsinformasjon og eksportere dem. For Map Builder trenger du ved siden av registrering av Google Maps-APIet en påloggings-ID for selve Map Builder.

Google Earth: Hele verden sett hjemmefra

En videreutvikling av Google Maps er Google Earth (earth.google.com). Med dette programmet kan du simulere flyvninger omtrent på samme måte som værkartene i mange nyhetssendinger. Dette gratisprogrammet har engelsk brukergrensesnitt, og det lønner seg å ha en rask Internett-forbindelse.

Verktøyet er mer enn et leketøy. Du kan for eksempel bruke Google Earth til å planlegge din neste storbyferie. Satelittbildene gir ofte et bedre inntrykk enn et gatekart alene. Noen mål er dessuten allerede tilgjengelige i 3D-visning. Inntil videre gjelder dette 38 amerikanske byer. Du kan lagre vilkårlige utsnitt av kartene som filer i det proprietære KMZ-formatet, f.eks. for å sende dem til venner og kjente. (Disse må også ha Google Earth på datamaskinen.) Også gjenfinning av bestemte adresser blir enklere slik.

Gmail

Google Mail: Gratis ubegrenset plass med søkefunksjon

En konto hos Gmail-tjenesten lar seg for øyeblikket bare åpne gjennom invitasjon, det vil si at du må kjenne noen som har Gmail for å kunne få din egen konto. Antallet brukere er imidlertid i sterk vekst. Derfor behøver det ikke å være vanskelig å få tak i en slik e-postkonto. Det spesielle er at det er nærmest ubegrenset lagringsplass. For øyeblikket er det rundt 2700 MB per postkasse – og det skal bli stadig mer.

Flere plussargumenter for gratispostprogrammet er den fremragende søkefunksjonen og de avanserte filtreringsmulighetene. Her fremviser Google virkelig sin kompetanse på sortering og behandling av informasjon.

Parallell bruk: Overføring uten problemer

Den som først har valgt seg en e-postkonto, vil ofte være trofast overfor leverandøren i lang tid. Man gir adressen videre til venner og forretningsforbindelser og er avhengig av den for å være tilgjengelig. Du kan imidlertid bruke Gmail parallelt med din eksisterende e-postkonto. For å motta e-postmeldinger fra andre kontoer i Gmail må den gamle tilbyderen varsles om å viderekoble samtlige meldinger automatisk og øyeblikkelig. Det er også fornuftig å angi at ingen kopier skal beholdes, for de gamle, små postkassene blir lett overfylte.

En oppsamlingsfunksjon fra andre POP3-kontoer har Gmail ennå ikke. Hvis den gamle tilbyderen ikke støtter viderekobling, har du et problem.

Tips: Hvis du viderekobler meldinger til Gmail, lønner det seg å definere noen enkle filtreringsregler. Da får du vite hvilke meldinger som kommer inn på hvilke kontoer, og kan fortelle avsendere om din nye adresse.

Spam eller ikke: Finne falske positive

Det integrerte spamfilteret i Gmail fungerer ganske tilfredsstillende og har en treffprosent på over 95 i våre tester. Men det kan ikke utelukkes at en og annen e-post havner i spammappen ved en feil. Gmail har imidlertid en meget komfortabel søkefunksjon som gjøre det mulig å spore opp den type meldinger. Da bruker du søkefunksjonen øverst i Gmail-visningen og klikker på «Show search options». Velg spammappen og angi ønsket søkebegrep, omtrent som når du varsler noen om en ubesvart melding. I tillegg er det mulig å definere en tidsramme som søket skal skje innenfor.

Fornuftig: Bruke e-postlageret som harddisk

«2673 MB ledig» melder Gmail ved åpning av en nyopprettet postkasse. Massivt med plass med andre ord. Hva er mer naturlig enn å gjøre den om til en «harddisk» som er tilgjengelig overalt? Fra og med Firefox versjon 1.5 og med tilleggsprogrammet Gmail Filespace installert kan du opprette et grensesnitt som minner om en FTP-klient. Start Firefox og velg programmet via Verktøy, GSpace.

Angi påloggingsnavn og passord, angi filene eller mappene du vil kopiere til Gmails lager, og bekreft ved å klikke på pilikonet. www.rjonna.com/ext/gspace.php

Gmail Notifier: Beholde oversikt over nye meldinger

Gmail Notifier er et lite program som holder deg orientert om innkommende meldinger i Gmail. Installer denne (engelskspråklige) programvaren, og oppgi Gmail-dataene dine ved første gangs pålogging. Hvis du merker av for alternativet i påloggingsvinduet, registrerer Gmail Notifier dataene dine og bruker dem automatisk ved hver oppstart av PCen. Når det kommer nye meldinger, vises de i en liten meldingsboks over systemskuffen. Et klikk på konvoluttsymbolet i systemskuffen åpner oversiktsvinduet i Gmail. Hvis du har installert flere nettlesere, velger du under Options hvilken nettleser som skal åpnes for dette formålet.

Spesialtjenester

Google News: Ferske meldinger servert direkte

Google leverer nyheter – Google News heter gratistjenesten som fremfor alt får utgivere av dagsaviser til å svette. Under news.google.no spør søkemotoren på mer enn 700 nyhetstjenester og indekserer resultatene i løpet av sekunder. Praktisk: Du kan få meldinger tilsendt regelmessig. Hvis du for eksempel interesserer deg for et bestemt tema eller ikke vil gå glipp av meldinger om ditt eget firma, kan du registrere deg for Google Alerts under www.google.no/alerts. Du kan velge å få en melding med en gang temaet dukker opp, eller motta informasjonen daglig eller ukentlig.

Du kan også bruke Google Alerts til å bli gjort oppmerksom på oppføringer i nyhetsgrupper eller infomeldinger på Web. I dette tilfellet bør du bare angi meget målrettede søkebegreper for ikke å bli bombardert med et utall endringer.

Tips: Flere søkebegeper lar seg enklere administrere ved å opprette en konto – du kan for eksempel bruke en Gmail-konto til dette formålet.

Såre enkelt: Google-felt på hjemmesiden

Stadig flere brukere bygger inn Google-søk på hjemmesidene sine. Det er slett ikke komplisert og krever ikke registrering av Google-API. Bruk ganske enkelt HTML-skriptet som du finner under www.google.com/intl/no/searchcode.html. For endringer: «Logo_40wht.gif» er en Google-logo med hvit bakgrunn. Du kan endre bakgrunnsfargen med et grafikkverktøy eller bruke logosamlingen på www.google.com/logos.html. I tillegg kan du tilpasse lengden på inntastingslinjen («size») og justeringen («align»).

Lengre enn egen nesetipp: Koblet til hvem?

Hvis du driver en blogg eller har en hjemmeside, ønsker du sikkert å vite hvem som har koblinger til siden din og om det står noe om deg eller arbeidet ditt i andre blogger. Med kommandoen «link:» ser du på et øyeblikk hvem som har koblinger til dine sider. Hvis du for eksempel skriver inn «link:www.pcworld.no», finner du ikke bare Web-sider med koblinger til vår startside, men også koblinger til undersider, f.eks. til enkeltnyheter eller tester. Hvilke sider som er koblet og hvilke som ikke er koblet til hverandre, men som fremviser stor innholdsmessig likhet, viser et Java-program fra firmaet i2 Choicepoint, som du finner under www.onlineilink.com/demos/google/. Tast bare inn et søkebegrep eller navn på stedet, så vises koblingene. Grønne linjer viser koblinger mellom sidene, røde linjer står for sider med beslektet struktur, men som ikke er koblet til hverandre.

Google Books og Scholar

De som forsker på vitenskapelige temaer, kommer ikke utenom trykte medier. Med boksøket fra Google (books.google.com) kan du undersøke om en bok virkelig kan tilby det du forventer. Tast ganske enkelt inn begrepet du søker etter, så vises det i hvilke bøker disse forekommer. For hvert treffsted ser du konteksten. Slik blir det lettere å avgjøre om informasjonen er relevant for deg før du bestiller boken.

En lignende tilnærming følger Google Scholar (scholar.google.com), en tjeneste som frembringer bøker, vitenskapelige tidsskrifter og konferanseforedrag. Den som forsker på et bestemt tema, finner med denne (for øyeblikket bare tilgjengelig på engelsk) tjenesten ofte raskere frem til ønsket informasjon.

Nye lokale tjenester: Snart også her til lands

Tidligere har Google først og fremst samlet inn informasjon og gjort den tilgjengelig for brukere over hele verden. Nå går selskapet i USA – og trolig også snart andre steder i verden – i en annen retning: Det tilbyr brukerne muligheten til å plassere informasjonsmeldinger direkte hos Google. Google Base (base.google.com/base) er en kostnadsfri, engelskspråklig database på Internett, som kan fylles med alt mulig innhold (småannonser, kunngjøring av arrangementer eller jobbtilbud). Tjenesten er med hensikt lite konkret. Man ønsker, ifølge Google, å overlate til brukeren å bestemme hva som skal dyttes inn i databasen. Alle oppføringer kan utstyres med vilkårlig oppslagsord og er søkbare.

Av fullstendig regional karakter er Google Ride Finder (labs.google.com/ridefinder), en tjeneste som foreløpig bare er tilgjengelig for enkelte byer i USA. Beregnet på søk etter taxi og andre transportmidler. En tredje tjeneste, som for øyeblikket bare gir resultater i USA, er Google Local (www.google.com/local). Målet for den er raske og ukompliserte søk etter butikker, steder og andre lokale mål.

Slik arbeider Google

En tur innom labben

Mye av det som presenteres i denne artikkelen, finnes ennå ikke i norsk språkdrakt, og mange programmer er fortsatt i betaversjon. For deg som bruker forteller det kanskje at tjenestene ennå ikke er helt modne. Men du kan teste og bruke dem uten problemer. Som regel vil du ikke engang merke at prosjektet ennå er i betafasen.

Hvis du har lyst til å stikke innom labben hos Google, kan du besøke labs.google.com. Det er forbløffende hvor mange prosjekter Google arbeider med i øyeblikket, og det gir næring til frykten hos enkelte kritikere at Google i fremtiden kan bli et Microsoft nummer 2.

Adsense: Motta betaling fra Google

Google Adsense er en tjeneste som gjør at hvem som helst kan tjene penger på reklame på egen hjemmeside. Hvis du har en tema- eller nyhetsside, eventuelt en blogg, kan du legge inn et felt med automatisk genererte temarelevante bannere og få betaling per klikk. Forutsetning: Brukerne som besøker siden din, klikker på banneret.

Den nøyaktige størrelsen på mulig fortjeneste er selskapet taust om. Beløpet avhenger nærmere bestemt av innholdet på siden din, ettersom reklamen fungerer kontekstavhengig og de aktuelle begrepene (Adwords) har svært forskjellig verdi. Altfor stor entusiasme er derfor uberettiget. Spesielt på små og ikke engelskspråklige Web-sider dekker inntektene ofte ikke engang serverkostnadene, fordi det først og fremst er amerikanske kunder som reserverer adwords hos Google.

De registrerte deltakerne har tilgang til en oversikt over antall besøk på siden, visningsklikk og klikkfrekvens. Informasjon om fortjenestemuligheter er vanskelig å innhente ettersom Google kontraktmessig forbyr deltakerne å opplyse om dette. Registrering via www.google.no/adsense er kostnadsfri. Du kan enkelt teste reklamebanneret uten forpliktelser og laste det ned til Web-siden din.