Linux-skolen 1: Hva er Linux?

Målgruppen for Linux-skolen er de som ønsker å lære å bruke Linux og som kjenner ett eller flere operativsystemer fra før, som for eksempel Microsoft Windows eller Unix. I Linux-skolen lærer du Linux fra bunnen av. Vi går grundig gjennom de viktigste grafiske brukergrensesnittene og Linux-kommandoene. Vi vil når det er naturlig vise til tilsvarende kommandoer i Windows-verden.

Linux er ikke et operativsystem, men kjernen i et operativsystem. Linux bygger på operativsystemet Unix. Den første starten til en gratis versjon av dette operativsystemet kom da en gruppe datafolk fra Massachusets Institute of Technology i 1984 startet the Free Software Foundation og utviklet GNU GPL (General Public Licence), som betyr at man gratis kan distribuere, endre, eller til og med selge produktet. GNU-prosjektet utviklet de fleste hjelpeprogrammene til et gratis Unix-system, men manglet den viktigste delen – kjernen.

Kjernen til Linux-operativsystemet er opprinnelig utviklet av Linus Torvalds fra Finland. Prosjektet startet 1991, da Linux kom ut i versjon 0.02. Versjon 1.0 av Linux-kjernen var ferdig først i 1994. Operativ­systemet burde kanskje vært kalt GNU/Linux, men Linux er blitt det navnet som er i vanlig bruk. Senere har flere frivillige på nettet vært med på å videreutvikle operativsystemet.

Det er stor forskjell på en Linux-kjerne og en Linux-distribusjon. I Linux-skolen når jeg skriver «Linux» eller «Linux-operativsystemet» snakker jeg om en Linux-distribusjon. Med de fleste Linux-distribusjonene får vi med alle Linux-kommandoene som blir omtalt i Linux-skolen.

Du finner i dag flere forskjellige distribusjoner av Linux. De største forskjellene mellom Linux-distribusjonene er som regel slike ting som installering, utvalg av drivere og tilleggsprogramvare.

De mest populære distribusjonene av Linux i dag er Red Hat (www.redhat.com. Den frie varianten av Red Hat heter Fedora og lastes ned fra fedora.redhat.com), SuSE (www.suse.com) og Debian (www.debian.org). De Linux-distribusjonene som er best integrert med Windows og er mye likt Windows-miljøet er blant annet Lindows (www.lindows.com) og Xandros (www.xandros.com). PC World har tidligere omtalt disse Linux-distribusjonene.

I Linux-skolen vil vi konsentrere oss om Red Hat Linux, men jeg vil bruke mange eksempler fra SuSE og Debian. Skal man velge en Linux-distribusjon for privat bruk vil jeg anbefale Debian eller Skolelinux, som igjen er basert på Debian. Kompliserte installasjonsrutiner i Debian gjør imidlertid at man bør være ganske «dreven» før man gir seg i kast med denne Linux-distribusjonen.

Man velger Red Hat Linux eller SuSE Linux kun hvis man er avhengig av at operativsystemet er sertifisert for en bestemt tjeneste eller applikasjon. SuSE velger man for eksempel fordi operativsystemet er sertifisert for SAP (i dag kun Suse 7.3 eller lavere). Man kan i tillegg kjøpe service og support fra SuSE. Red Hat velges fordi det sertifisert mot mange forskjellige databaseløsninger som for eksempel Oracle, Sybase, Informix og DB2. Dette produkter et også sertifisert for høyere sikkerhetskrav tilsvarende Orange Book sin C2 sertifisering og dermed godkjent av det amerikanske forsvaret.

Mange bedrifter har tunge transaksjonsorienterte applikasjoner som er konsernkritiske. Disse ønsker man å kjøre på HA-baserte løsninger. I praksis betyr dette at flere maskiner blir koblet sammen i et nettverk med felles RAID/SAN-løsning. Faller en maskin ned overtar en annen. Med denne type teknologi har man muligheten til å implementere Linux-løsninger som vil kunne få garanterte oppetider på over 99,99 %. I den forbindelse kan vi nevne at HP, Dell og IBM kan levere HA-baserte løsninger (på PC-arkitektur) basert på programvare fra SteelEye (www.steeleye.com) som igjen er sertifisert (både maskinvare og programvare må være sertifisert sammen) mot Linux-distribusjonene Red Hat, SuSE, Caldera og Turbolinux. Har man ikke krav til sertifisering kan man alternativt velge GPL produktet BeoWulf isteden og kjøre dette på Debian-plattform.

Disse kravene til sertifisering har man ikke som privatperson. I mine tidligere artikler og bøker har jeg brukt Red Hat som eksempel fordi selskapene som jeg har jobbet med har satt krav til sertifisering. Er det ingen slike krav er Debian valget for avansert hjemmebruk. Dette er en av de få distribusjonene som ikke blir styrt og distribuert av et programvarehus. I tillegg er Debian den eneste som oppdaterer sin distribusjon på de fleste maskinvareplattformene (i alt er det 11 forskjellige plattformer) som for eksempel Intel, Sparc, Alpha etc.

I mitt private nettverk kjører jeg alle tre Linux-variantene Red Hat Linux, SuSE Linux og Debian Linux. Jeg har kun en maskin med 64-bits kjerne og det er på en Sun Ultra 5 maskin hvor jeg kjører Suse Linux. Den maskinen som har dårligst spesifikasjoner i hele huset en min Web-tjener (www.elboth.no). Dette er en 133 MHz maskin med 48 MB med RAM og en 9 GB harddisk. Maskinen kjører Red Hat Linux versjon 8.0. I tillegg til å være Web-tjener kjører denne maskinen også som e-posttjener (sendmail/smtp), NFS (Unix-fildeling), Squid-server (proxy-tjener) og SAMBA-tjener (Windows-tjener).

Du kan selv laste ned Linux-distribusjonene Red Hat, SuSE eller Debian fra nettet. Når du laster ned en Linux-distribusjon fra nettet følger det med mange forskjellige komponenter. Jeg kan blant annet nevne Linux-kjernen, utviklingsverktøy, server-tjenester og applikasjoner (verktøy, kontor og spill). I neste artikkel laster vi ned Red Hat Linux versjon 9.0 fra nettet og gjør en installasjon. Vi vil i en artikkel senere gjøre tilsvarende med Debian.

Distribusjoner

De mest populære Linux-distribusjonene:
Caldera: www.caldera.com
Craftwork: www.craftwork.com
Debian: www.debian.org
DosLinux: www.tux.org/pub/people/kent-robotti
TurboLinux www.turbolinux.com
LinuxWare www.trans-am.com
Linux Pro www.wgs.com
Mandrake www.linux-mandrake.com
Red Hat www.redhat.com
Slackware www.cdrom.com
SuSE www.suse.com
Lindows www.lindows.com
Xandros www.xandros.com