Åpen kildekode - mulighet eller trussel?

Få i it-bransjen bør ha råd til ikke å ha et bevisst forhold til åpen kildekode. Åpen kildekode kjennetegnes ved at brukeren kan lese og selv videreutvikle programvaren, i motsetning til såkalt proprietær kildekode. Videre lisensieres den ofte ut gratis. Men selv om du klarer å laste ned programvaren fra nettet er det ikke dermed sagt at du vet hvordan du skal bruke eller videreutvikle den. Og det er nettopp kompleksiteten i dagens programvare som gjør at det er mulig å tjene gode penger på åpen kildekode. Hvorvidt åpen kildekode er en mulighet eller en trussel for din bedrift vil nok være avhengig av hvor du befinner deg i landskapet. Åpen kildekode er uansett kommet for å bli.

Har forstått betydningen

En (av mange) indikasjoner på at åpen kildekode er noe som bør vies oppmerksomhet er at selskaper med en åpen kildekode som foretningsmodell nå er uhyre attraktive investeringsobjekter i det Californiske venture capital-markedet, som tradisjonelt har plukket opp nyvinninger i it-sektoren tidligere enn andre markeder. Enkelte etablerte aktører som hittil har tviholdt på proprietær kode ser også ut til å ha forstått betydningen av å omfavne denne forretningsmodellen, og har bevisstgjort sitt forhold til åpen kildekode gjennom å vedta strategier for anvendelse av åpen kildekode. Dette gjelder blant annet IBM og HP, samt Sun som har konvertert sin Solaris-plattform til åpen kildekode.

Nok et signal om at etablissementet tar dette alvorlig er ryktene i teknologipressen om at Oracle nå ser ut til å være i oppkjøpssamtaler med aktører som benytter åpen kildekodekilde, blant annet JBoss og Zend, og i forrige uke kjøpte Oracle datebaseselskapet Sleepycat. At det er penger i åpen kildekode er ikke tvilsomt. Linus Torvalds’ Linux har nå en gjennomsnittlig årlig omsetningsøkning på 26 prosent og forventes av enkelte å nå en omsetning i 2008 på 35,7 milliarder USD.

Vil utvide forsøkene

Her hjemme er åpen kildekode også så smått begynt å bli tema i den offentlige debatt. Regjeringspartneren SV sier i sitt program at de ønsker å utvide forsøkene med åpen kildekode i offentlig sektor, og IKT-Norge har startet et forum for åpen kildekode. Private selskaper som Trolltech har imidlertid allerede vært på banen lenge.

Hvorfor åpen kildekode ? Om dette er det skrevet mye og det er mange meninger. I tillegg til mer politisk motivert argumentasjon som benytter begreper som "copyleft" (i motsetning til "copyright"), kretser de fleste forretningsmessige begrunnelsene rundt teamene tilgjengelighet (det eksisterer allerede), og lavere totalkostnader. Det argumenteres for at kostnadene er lavere både på engangsinvesteringer på lisenser og løpende utgifter til vedlikehold, feilretting og oppgraderinger. Det hevdes også at med stor utbredelse i bruk vil produktene være meget stabile fordi de fleste feil er funnet før du finner dem, og de fleste feil fikses før du klarer å rette dem. Når vi ser utbredelsen av Linux kan det jo hende at dette har noe for seg.

Mange tror at åpen kildekode er gratis. Dette er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Det finnes flere forretningsmodeller. En modell er å lisensiere ut produktene sine både mot betaling og gratis (dual distribution eller dual licensing), slik som for eksempel SugarCRM og Sleepycat. En annen måte å drive virksomheten på er tilby abonnement på vedlikehold og oppdateringer på selve programvaren som tilbys gratis, slik som for eksempel Red Hat og MySQL, eller å kun tilby konsulenttjenester i tilknytning til programvaren.

Må kunne distribueres fritt

Noe av det spesielle med åpen kildekode er måten det lisensieres på. Det finnes flere lisensvarianter (blant annet GPL, LGPL, BSD og Mozilla), og Open Source Initiative (OSI) i USA (se www.opensource.org) har hittil godkjent litt over 50 lisenstyper som åpen kildekode. For å kunne benytte betegnelsen åpen kildekode må 10 kriterier være oppfylt ifølge OSI. De mest sentrale er at koden må kunne distribueres fritt, den må kunne modifiseres av andre, lisensen må være teknologinøytral og må ikke legge hindringer på bruk av annen programvare. Videre må vilkårene den er lisensiert under benyttes på videre distribusjon av derivatprodukter. Sistnevnte vilkår er den såkalte viruseffekten og jeg vil tro at det finnes mange produsenter som benytter elementer av åpen kildekode i sin programvare som ikke kjenner til at lisensvilkårene smitter over på hele produktet på denne måten.

Ikke alle produsenter av proprietære løsninger synes å ønske utviklingen like velkommen. Microsoft tilhører nok den kategorien som synes å være skeptisk til de lisensvariantene som finnes og har foreløpig møtt utfordringen ved å lansere noen hybridlisenser; Permissive, Reference og Community License samt tilhørende "Limited"-lisenser. Disse har hver for seg visse fellestrekk med åpen kildekode-lisenser, men må på ingen måte forveksles med en fullverdig åpen kildekode lisens.

Åpen kildekode er altså i ferd med å etablere seg og er et raskt voksende marked. Forretningsmodellen utfordrer, og er grunnleggende forstyrrende for de etablerte aktørene som benytter proprietær kildekode. Mens Microsoft ser ut til å være forsiktig med å ta utfordringen er andre etablerte aktører mer fremoverlent og ser på utviklingen som en mulighet til å ta markedsposisjoner i stedet for en trussel. Hvilken forretningsmodell som vil bli mest vellykket gjenstår å se og det er grunn til å tro at i land hvor det offentlige er en betydelig kunde og drivkraft i utviklingen, slik som Norge, vil det offentliges valg ha stor betydning for både retning og hastighet på den lokale utviklingen.

Nils Arne Grønlie,
partner i Advokatfirma DLA Nordic