Krever frislipp av kart

Statseide kart og eiendomsdata kan skape enorme verdier dersom de frigis til brukere og virksomheter, viser EU-rapporten MEPSIR, som anslår verdien av offentlige data i EU- og EØS-landene til 46 milliarder euro (350 mrd. kroner).

Et nytt EU-direktiv om informasjon fra offentlig sektor krever at EUs medlemsstater og Norge i stor grad liberaliserer offentlige data. Derfor revideres nå Offentlighetsloven som regulerer innbyggernes rett til innsyn i offentlig informasjon.

I en forskrift til lovforslaget gis Statens Kartverk (SK) og Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE), som forvalter Grunnboken, fortsatt anledning både til å dekke kostnader og til å ha en "rimelig avkastning" på sine tjenester. De to etatene eies av henholdsvis Justis- og Miljødepartementet, som får overført midler av overskuddene i selskapene.

Fornyingsdepartementet vil derimot at kartdata skal frigis.

Krever klargjøring

- Det vi har betalt for over skatteseddelen, bør vi slippe å betale for en gang til. Det er dårlig ressursutnyttelse. Vi må heller utnytte at disse dataene i dag har en stor gjenbruksverdi. Det gir ikke mening at Finansdepartementet skal ha ti millioner i utbytte på inntektene fra NE, sier Abelia-leder Paul Chaffey.

Som eksempel på godt gjenbruk nevner Chaffey Meteorologisk institutt, som har frigitt sine data og med det muliggjort en rekke nye og spennende værtjenester.

It-selskapet Geodata bruker "noen millioner" kroner på å kjøpe data fra staten hvert år. Ifølge administrerende direktør Hege Skryseth er de reelle kostnadene for kartdata svært endret, uten at dette er reflektert i prisene staten tar for slike data.

- Datakostnaden blir høy i forhold til tjenesteleveransene. Men den største utfordringen gjelder brukerne. Høy pris begrenser betalingsviljen, som igjen går utover utbredelsen av nye typer tjenester, sier Skryseth.

Skryseth viser til en internasjonal rapport som viser at Norge har en urealisert verdiskapning på 14 milliarder kroner ved frigivelse av offentlig eide data.

Bekymret for tvister

Både Statens Kartverk (SK) og Norsk Eiendomsinformasjon er bekymret for de kommende lovendringene. SK skisserer i sin høringsuttalelse detaljerte forslag til prismekanismer som opprettholder dagens system. SK vil ikke kommentere saken i media i det hele tatt.

NE er kritisk til at forskriften i den nye loven legger "begrensninger i hva NE kan formidle av informasjonsprodukter mot vederlag". Tinglysingssystemet er velfungerende, men ressurskrevende, påpeker administrerende direktør Per Christian Selmer i NE.

- Det er ikke mulig å videreføre eneretten til å formidle data fra grunnboken under den nye forskriften med den nye offentlighetsloven uten at det vil oppstå risiko for tvister, sier Selmer.

Han mener at selskapet ikke bør omfattes av den nye offentlighetsloven, for eksempel ved at NEs enerett til grunnboken oppheves. Begrepet kostnadprising gir så stort tolkningsrom at det er nødt til å medføre juridisk bråk, mener Selmer.

Men ifølge Justisdepartementet er nettopp enklere adgang til å klage inn priser noe av intensjonen med lovendringen.

LES OGSÅ CW-REDAKTØRENS BLOGG: Luguber statlig forretningsskikk

Les hele denne saken i dagens papirutgave av Computerworld.