Snytt for kartstøtte

I 2006 og 2007 har Statens kartverk fått tilført 8 millioner kroner over statsbudsjettet. TIlskuddet er brukt til å fjerne en avgift kommunene har måttet betale for kartverkets bearbeiding av kartdata fra kommunene.

- Tilskuddet er brukt til å kompensere bortfall av inntekter fra kommunene på GAB-data (GAB = gate, adresse, bygninger, red. anm). Tidligere måtte kommunene betale oss for verdiøkningen i vår bearbeiding av disse dataene. Det slipper de nå, sier Åge Hadler, informasjonssjef i Statens kartverk (SK).

Kommunene er med i det omfattende nettverket Norge Digitalt, som består av stort sett offentlige virksomheter som utveksler data- og geodata fritt med hverandre.

Men tiltaket fra Statens kartverk er ikke tråd med intensjonen da pengene ble bevilget. Meningen var å forberede en prisnedsettelse på kartdata.

LES OGSÅ: Ingen frislipp av kartdata

- Foranledningen med tilskuddet var å gjøre dataene billigere for brukerne, ikke for partnere i Norge Digitalt, sier Mette Bredengen, seniorrådgiver i Fornyingsdepartementet.

- Betyr lite

SK har i høringen om den nye offentlighetsloven brukt mange sider på å argumente for en fortsatt markedspris på kartdata.

Men inntektene som forsvares er ikke større enn at tilskuddet fra staten hadde kompensert et eventuelt bortfall. SK mottok i 2007 akkurat 8 millioner kroner i royalties fra salg av digitale kartdata gjennom Norsk Eiendomsinformasjon.

- Med så beskjedne inntekter betyr ikke salget av kartdata til private all verden?

- Det ville påvirket oss relativt lite om dataene ble frigitt. Men som det framgår av høringen, mener vi prinsipielt at det skal være en prising, ellers må beløpet kompenseres over budsjettet, sier Hadler.

- Skjevt pristak

Innen 1. juli skal Justisdepartementet vedta en revidert utgave av Offentlighetsloven, som tar hensyn til et EU-direktiv som har som hovedprinsipp at all offentlig informasjon skal være fritt tilgjengelig.

Det er i en forskrift gjort unntak for Statens Kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon AS, de to statlige etatene som forvalter og formidler kart- og eiendomsdata. Denne forskriften har vakt mye motstand blant bransjeaktører som produserer kartdata.

NEs prisregler tilsier for eksempel at kunden må betale hver gang en sluttbruker klikker eller drar i et kart. Men dette gjelder bare private aktører, ikke de 670 etatene og offentlige bedriftene som er med i nettverket Norge Digitalt.

Randi Erdal, styreleder i Geomatikkbedriftenes landsforening, synes forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private aktører er slående. Prisene på kartdata har ikke gått ned de siste årene, kan hun bekrefte.

- Det blir jo skjevt når settes et pristak for offentlige selskaper, men ikke private. Norge digitalt er en særordning. Hvis hensikten er å få opp forretningsutvikling rundt bruk av kartdata, fungerer den dårlig, sier Erdal.

Høye kostnader

SK mottok 3 millioner kroner i royalties i 2006 og 8 mill. kr. 2007, av kartdatasalget gjennom NE (Norsk Eiendomsinformasjon). NEs omsetning av digitale kartdata var på 18 mill. kroner i 2006 og 21 millioner i 2007.

Kostnadene for å produsere kartdata er derimot nokså høye. Statens Kartverk Land alene har kostnader på 142,7 millioner knyttet til tilrettelegging og produksjon. Kostnadene dekker både det kommersielle salget gjennom NE og samarbeidet med de 670 aktørene i Norge Digitalt.

- Hemmer innovasjon

Bransjeaktører peker på at prisene hemmer innovasjon.

- Siden prisen for kartdata er satt så høyt er det umulig for oss å ta dem i bruk. Statens kartverk skal ha betalt for hver eneste panorering, hver eneste zoom i kartene, og det betyr igjen at det er umulig for oss å bruke norske leverandører av kartløsninger, sier daglig leder Even Westvang i Bengler AS, en bedrift med seks ansatte som lager kartbaserte nettløsninger blant annet for A-pressen.

Eniro, som eier Gule Sider, bruker over ti millioner kroner i året på kartdata. Ifølge it-direktør Einar Storsul har prisene på kartdata heller økt enn gått ned de siste årene.

- Mye av pengene som går til Statens Kartverk har ikke noen annen funksjon enn å opprettholde et regime som gjør at vi må fortsette å betale for disse dataene. I tillegg er prisene totalt uforusigbare. Det blir nesten umulig å planlegge framtidige aktiviteter fordi vi ikke aner hvordan prisene vil se ut neste år, sier Storsul.