25-års jubileum: Amiga-revolusjonen

De fleste datainteresserte som vokste opp på 80-tallet husker de legendariske hjemmedatamaskinene fra Commodore. Da Commodore gikk konkurs i april 1994 hadde de solgt datamaskiner for rundt 1 milliard dollar. Totalt skal det ha blitt solgt over 6 millioner Amiga-er i verden, og maskinen var spesielt populær i Europa.

Amiga hevet listen

Men selv om Amiga solgte godt, bidro Commodores økonomiske problemer på den tiden til at salget likevel gikk mye dårligere enn for forgjengeren Commodore 64. Ifølge ulike kilder skal det ha blitt solgt mellom 17 og 22 millioner enheter av Commodore 64 i løpet av maskinens levetid, noe som gjør den til tidenes mestselgende datamaskinmodell.

Det var imidlertid Amiga-en som virkelig hevet listen for hva en hjemmedatamaskin kunne gjøre. Den første Amiga 1000-maskinen som kom i 1985 kunne vise fotorealistiske bilder – noe pc-brukerne bare kunne drømme om den gangen – og maskinen var utstyrt med dedikerte brikker for håndtering av grafikk og lyd. Dette er teknologi man ikke fikk på andre plattformer før mange år senere. I tillegg hadde Amiga ekte pre-emptive multitasking – det vil si fleroppgavekjøring hvor operativsystemet fordeler prosessorressursene mellom programmene som kjøres. Det var først med Windows NT i 1993 at Windows fikk full støtte for pre-emptive multitasking. På Mac kom pre-emptive multitasking først med Mac OS X i 2001, selv om det riktignok fantes et tilleggs-API til Mac OS 9.x som ga støtte for dette.

LES OGSÅ: 25 år med Commodore 64

Historien

Jay Miner regnes som Amigaens «far». (Foto: Michael C. Battilana og Cloanto Italia srl) 

Commodore Amiga ble opprinnelig utviklet av selskapet Hi-Toro, som senere skiftet navn til Amiga Corporation. Navnet Amiga er for øvrig spansk, og betyr kvinnelig venn. Selskapet ble grunnlagt i 1982 av Jay Miner, som kom fra en jobb i Atari, hvor han blant annet designet spillkonsoller.

Hi-Toro begynte å utvikle en ny spillkonsoll basert på Motorola 68000-prosessoren, med kodenavn «Lorraine». Ideen var at denne spillkonsollen skulle kunne oppgraderes til en fullverdig datamaskin, men da spillkonsollmarkedet mer eller mindre kollapset i 1983 – samtidig som hjemmedatamaskinmarkedet skjøt fart – bestemte Hi-Toro-teamet seg for å gjøre den til en ren datamaskin. Hi-Toro utviklet også blant annet avanserte joysticks for å finansiere Lorraine-prosjektet.

Den første prototypen på «Lorraine» – det som senere skulle bli Amiga – ble vist på Consumer Electronics Show (CES) i januar 1984. Operativsystemet var ennå ikke ferdig, men utviklerne hadde klart å få ferdig en demo av en stor ball som spratt over skjermen – for å demonstrere hvor kraftig maskinen var. I 1984 var dette ganske imponerende grafikkytelse i en personlig datamaskin, faktisk så imponerende at flere av tilskuerne visstnok skal ha begynt å lete etter en skjult videospiller eller annet utstyr gjemt i kulissene.

Men Lorraine-prosjektet gikk ikke på skinner. Amiga Corporation begynte å gå tom for penger – og endte til slutt opp med å låne 500 000 dollar fra Atari, på visse betingelser – som vi skal komme tilbake til.

Første utgave av bladet Amiga World. Amiga World ble gitt ut av IDG, som også står bak PC World. Amiga World kom imidlertid ikke i norsk utgave. 

Commodores daværende sjef, Jack Tramiel, fikk på omtrent samme tid sparken fra selskapet på grunn av uenighet om selskapets videre strategi. Tramiel startet da holdingselskapet Tramel Technology, som begynte å jobbe med det som etter planen skulle bli hans neste generasjon datamaskin. Tramiel snakket blant annet med Amiga Corporation om bruk av deres teknologi, men ble ikke enig om en avtale. Årsaken var blant annet at Tramiel ønsket å kjøpe kun teknologien, uten å ta med seg medarbeiderne.

LES OGSÅ: Twitret med VIC-20

I 1984 kjøpte Tramiel like godt opp hele Ataris spillkonsoll- og hjemmedatamaskinavdeling. Det tok ikke lang tid før han oppdaget at Atari hadde en kontrakt med Amiga Corporation, noe han ikke hadde fått til på egen hånd. Avtalen gikk ut på at Atari skulle få bruke Lorraine-designet i ett år ekslusivt, mot at Amiga Corporation fikk låne de nevnte 500 000 dollarene. Det endelige brikkesettdesignet skulle i henhold til avtalen overleveres Atari den 30. juni 1984, men da Amiga-utviklerne fikk vite at Tramiel var på vei inn i Atari begynte de å se seg om etter en annen stor investor.

TV-program i serien Computer Chronicles som tar for seg introduksjonen av Amiga og Atari ST. Programledere er blant annet Gary Kindall, som stod bak operativsystemet CP/M. Programmet er på Youtube delt opp i flere deler.

Kort tid senere startet Amiga Corporation forhandlinger med Commodore, og det viste seg etter hvert at Commodore ønsket å kjøpe hele selskapet. Commodore mente dette ville bety at kontrakten med Atari ikke lenger ville være gyldig, og valgte til og med å betale tilbake pengene Atari hadde lånt Amiga Corporation for å gjøre ferdig Lorraine. Tramiel svarte med å saksøke Commodore og Amiga, og forsøke å hindre dem i å lage produkter basert på teknologien Amiga Corporation hadde utviklet.

Til tross for søksmålet kunne Commodore høsten 1984 informere sine medarbeidere om at Amiga nå var en egen avdeling i selskapet, at Lorraine-prosjektet kunne fortsette igjen, og at man nå var rede til å ferdigstille både maskinvaredesign og operativsystem. Men det var først i 1987 at Atari og Commodore inngikk et forlik, og det ble slutt på endeløse runder i rettsapparatet.