Kjøpeguide for harddisker: Eksterne harddisker

Eksterne harddisker finnes i fire formfaktorer – tre av dem med en enkelt harddisk, samt disker som benytter to harddisker for å gi høyere kapasitet og/eller bedre ytelse eller bedre feiltoleranse.

For brukere som skal frakte harddisken med seg, for eksempel sammen med den bærbare pc-en, er en løsning basert på 1,8- eller 2,5-tommers det mest aktuelle. Dette er ellers den samme typen harddisker man finner i bærbare pc-er. Denne typen harddisker er kompakte og klarer seg uten ekstern strømforsyning. Løsninger basert på 1,8-tommers harddisk leveres med opptil 500 gigabyte kapasitet, mens harddisker basert på 2,5-tommers harddisker finnes med opptil 1 terabyte kapasitet. 2,5-tommers-løsningene er videre langt rimeligere. Når det gjelder 2,5-tommers-baserte disker er det varianter med kapasitet fra 500 gigabyte til 1 terabyte som gjerne gir mest for pengene. Å kjøpe noe mindre kan ofte være lite hensiktsmessig - ofte er det bare noen tiere som skiller modeller på 320 og 500 gigabyte. Vi har også sett tilfeller der 500 gigabyte-modellene har vært rimeligere enn 320 gigabyte-modellene.

Løsninger med en enkelt 3,5-tommers harddisk, som er av samme typen som benyttes i stasjonære pc-er, er det som gir mest for pengene. I dag leveres denne typen harddisker med kapasitet på opptil 3 terabyte. Mest for pengene får man gjerne gjennom velge 2 terabyte. Slike koster gjerne 7-800 kroner.

Det par årene har en rekke aktører lansert eksterne harddisker som benytter flere diskdrev. Det er tre fordeler med slike løsninger, avhengig av hvordan de er konfigurert. Den første fordelen er kapasitet. I dag er de største harddiskene på 2, 2,5 eller 3 terabyte. Ved bruk av to harddisker vil man med disse kapasitetene nå opptil 6 terabyte kapasitet. Videre er det muligheten for RAID, enten i form av RAID 0 elller RAID 1. Med RAID 0 økes ytelsen, mens med RAID 1 har man økt feiltoleranse gjennom at begge harddiskene har samme innhold. Går en av dem i stykker, har man en kopi av alt på den andre. Ulempen med RAID 1 blir at for eksempel to 2 terabyte-harddisker gir 2 terabyte effektiv kapasitetsutnyttelse, altså 50 prosent. Med RAID 0 får man full utnyttelse av kapasiteten, samt økt ytelse, men i teorien er det større sjanse for at noe går galt. Går den ene harddisken i stykker vil alle data være tapt.

Noen harddisker med to disker gir full kapasitetsutnyttelse uten økt ytelse gjennom RAID 0. Løsningen kalles «JBOD» (Just a Bunch Of Drives) og betyr at flere disker blitt satt sammen til å framstå som en enkelt stor. Også her vil man kunne tape alle data hvis en av diskene går i stykker.

Grensesnitt for eksterne

USB 3.0 er bakoverkompatibelt med tidligere usb-versjoner, og gir veldig mye bedre ytelse. 

Det er i dag flere aktuelle grensesnitt for tilkobling av eksterne harddisker. Mest aktuelt er USB 2.0 og USB 3.0. Dette er også det rimeligste. En harddisk med støtte for USB 3.0 har marginal prisforskjell sammenlignet med USB 2.0, og selv om man ikke har USB 3.0-støtte på pc-en i dag kan det være en god ide å velge en harddisk med USB 3.0. Din neste pc vil trolig ha denne støtten. For en vanlig ekstern harddisk vil ytelsen for USB 3.0 gjerne være tre ganger høyere enn for USB 2.0 - i noen tilfeller også mer. USB 2.0 en god stund nå vært en flaskehals for utnyttelsen av harddisker - USB 3.0 vil i en god periode ikke være en flaskehals for vanlige eksterne disker.

USB 3.0 har en teoretisk båndbredde på 4,8 Gbps – dette det tidobbelte av USB 2.0. Hvordan hastigheten i praksis vil være er avhengig av flere faktorer, men man forventer i hvert fall 3,2 Gbps. I praksis har vi til nå målt opptil 200 megabyte i sekundet mot USB 3.0-lagringsmedier, men dette vil trolig øke med nye kontrollere.

Et viktig element er at USB 3.0 skal ha forbedret toveiskommunikasjon. Det vil si at data kan gå til og fra enheten samtidig via separate ledere i kabelen. For USB 2.0 ble de samme lederne benyttet, hvilket betyr at det måtte skiftes mellom sending og mottak - dette, samt forsinkelsene i administrasjon rundt dette, kunne under en del typer bruk gi betydelige ytelsesreduksjoner.

USB 3.0 er bakoverkompatibel, hvilket betyr at USB 3.0-produkter kan benyttes mot USB 2.0 med redusert hastighet. Det kan imidlertid komme produkter som krever høyere ytelse enn det USB 2.0 kan gi, og dermed ikke være mulig/hensiktsmessig å bruke mot USB 2.0. USB 3.0 har andre kabler enn USB 2.0.

Det maksimale strømforbruket for USB 2.0 er 2,5 watt (0,5A/5V). Dette har vært tilstrekkelig for å drive usb-minnepinner og eksterne 1,8-tommers- og 2,5-tommers-harddisker. For 2,5-tommers-harddisker har man operert i grenseland av hva som var mulig, og mange slike eksterne harddisker har blitt levert med en kabel som har gitt mulighet for å hente strøm fra en ekstra usb-port. Med USB 3.0 er det maksimale strømforbruket økt til 4,5 watt. Dette gir en større margin for eksterne harddisker, og trolig vil man også kunne se flere andre enheter uten strømforsyning. Allerede har man hatt flere skannere som har klart seg uten direkte strømtilkobling, og trolig kan det bli flere nå. Det gir også mulighet for raskere lading av for eksempel mobiltelefoner og mp3-spillere som lades via usb.

eSATA er et annet grensesnitt som vi har sett på en del harddisker de siste årene. Det er imidlertid ikke så mange pc-er som har grensesnittet. Dette er imidlertid et grensesnitt som gir tilsvarende ytelse for en ekstern disk som en intern disk. På grunn av introduksjonen av USB 3.0 tror vi eSATA vil bli mindre og mindre aktuelt i tiden framover.

Firewire og Firewire800 er to grensesnitt som har vært med oss lenge. Firewire ga bedre ytelse enn USB 2.0, men med USB 3.0 er ytelsen for både Firewire og Firewire800 lavere. Firewire-harddisker kan imidlertid være spesielt aktuelt for dem som har Mac. Mange Mac-modeller støtter også Firewire800 som i praksis gjerne kan gi rundt 80 megabyte per sekund til og fra harddisk - dette er i praksis ikke langt bak det USB 3.0 leverer i forhold til en vanlig harddisk. Vanlig Firewire leverer ikke mer enn 35-40 megabyte i sekundet, hvilket også er betydelig lavere enn hva en harddisk i seg selv kan levere.

Et grensesnitt som nettopp har gjort din debut er Thunderbolt. Foreløpig finnes dette kun på Apples nye Macbook Pro-maskiner, men vi regner med at vi vil se flere maskiner med dette etter hvert, samt også se det som tilleggskort til stasjonære pc-er. Dette er en løsning basert på PCI Express som kan gi svært høy ytelse mot eksterne disker. Dette blir imidlertid, enn så lenge, en løsning aktuell for de med spesielle behov i forhold til lagringskapasiteten. I første omgang ser vi produkter med flere harddisker eller SSD-er i RAID satt opp til å benytte Thunderbolt.

Når det gjelder eksterne harddisker med to disker og støtte for RAID 0 kan valget av grensesnitt være ekstra viktig. Med usb eller vanlig Firewire vil man ikke få ekstra ytelse – grensesnittet blir flaskehalsen. Denne typen løsninger trenger gjerne Firewire800, USB 3.0 eller eSATA for å gi den ekstra ytelsen de kan.

Kombi for fleksibilitet

De billigste eksterne harddiskene har usb-grensesnitt. Det er som regel ikke spesielt mye man trenger å betale ekstra for å få enheter som kombinerer flere grensesnitt. De mest avanserte har alle fire grensesnittene, men slike blir relativt kostbare. Kombinasjoner som usb/eSATA eller usb/Firewire koster ikke all verdens ekstra.

>>> Neste side: Flere for RAID >>>

I denne artikkelen:
- Eksterne harddisker
- Flere for RAID
- Harddisker til bærbare pc-er
- Flash gjør sitt inntog