Kjøpeguide for harddisker: SSD gjør sitt inntog

Solid State Drive (SSD) leveres allerede av en rekke aktører, og med prisreduksjonene man har sett den siste tiden har mange valgt å gå over til dette - både i stasjonære og bærbare pc-er. Fortsatt er det langt dyrere enn vanlige harddisker når man ser det opp i mot kapasiteten. For prisen av en 120 gigabyte SSD kan man også få to 2 terabyte harddisker. En del brukere velger å kjøre en SSD som systemdisk i stasjonære pc-er for operativsystem og applikasjoner, og har så en vanlig harddisk for lagring av brukerdata. Dette tror vi på sikt også blir en mer aktuell løsning i bærbare når det nå kommer flere SSD-er i mindre formfaktorer. En del bytter også ut den optiske enheten i den bærbare pc-en med en brakett som gir plass for en harddisk eller SSD.

Sett ut i fra prisene i dag er modeller fra 60 til 180 gigabyte det som er mest aktuelt. Større enheter er lansert, men med en prislapp på cirka 4 000 kroner for en god SSD på rundt 250 gigabyte er det lite aktuelt med mindre man ikke har helt spesielle behov. I tiden som kommer vil imidlertid prisene fortsette å synke. I skrivende stund har vi for mange SSD-er med kapasitet på rundt 120 gigabyte sett et prisfall på rundt 25 prosent i løpet av noen få måneder.

SSD blir levert i både 1,8- og 2,5-tommers formfaktor, samt enkelte i 3,5-tommers formfator. De i 2,5 tommers formfaktor kan ved hjelp av monteringsbraketter også benyttes i stasjonære pc-er i 3,5-tommers-brønn.

SSD har flere fordeler kontra vanlige harddisker. Enheten er uten bevegelige deler, hvilket blant annet gjør at den tåler støt bedre. Det er også fordeler når det gjelder varmen enheten kan operere i, samt at den benytter mindre strøm og utvikler mindre varme enn vanlige harddisker. Foreløpig er imidlertid forbedringen i batterilevetid ved normalt bruk av en bærbar pc begrenset. Man har på det beste sett noen få prosent, hvilket ikke utgjør så mange minuttene for en normal bærbar.

Et viktig punkt er også ytelse. Aksesstiden for flashminne er langt bedre enn for harddisker, hvilket gjør at SSD gjerne vil være raskere. Ytelsen holdes også konsist i hele lagringsområder, og på grunn av bedre aksesstid vil ikke filfragmentering påvirke i like stor grad - faktisk frarådes det på det sterkeste å bruke defragmenteringsprogrammer på SSD-er. De beste SSD-ene er på det jevne flere ganger raskere enn de raskeste harddiskene.

Tidligere så vi store ytelsesforskjeller på SSD-er. Teknologien har imidlertid blitt mer moden og det som man vil kalle dirkete dårlige SSD-er i i all hovedsak borte fra markedet. I praksis kan vi nå snakke om Gode og Ekstra Gode.

I denne tabellen ser vi ytelsesforskjellen mellom harddisker og SSD-er. 5 400 o/min-harddisken er en 2,5"-modell som man typisk finner i bærbare pc-er. 7 200 o/min-harddisken er i 3,5" som man bruker i stasjonære. I tillegg har vi med en rimeligere SSD fra Kingston og en av de raskere SSD-ene på markedet fra Corsair. Dette er på et nyinstallert system - det drar harddiskene fordel av siden data da er lite fragmentert og er på starten av disken, hvor disken er raskest. Når det gjelder oppstartstid skal det også sies at denne pc-en benyttet nesten 20 sekunder før selve lastingen av Windows begynte. Denne prosessen benytter en del andre pc-er under 5 sekunder på. 

Som vi har vært inne på blir den største ulempen med SSD-er pris. Spesielt gjelder det for dem som har et bruksområde for en bærbar pc der man trenger en intern disk på mer enn 120-128 gigabyte. For en del brukere kan imidlertid en slik kapasitet være godt nok ved at annen lagring kombineres med ekstern harddisk eller nettverkslagring.

Slik vi vurderer ytelsesfordelene med SSD er dette noe mange bør vurdere å ta i bruk. Vi vil heller gå ned på prosessorhastighet enn diskytelse. Vi opplever at bærbare pc-er som er et par-tre år gamle og har blitt utstyrt med SSD i daglig vanlig bruk kan oppleves som raskere enn nyere pc-er som fortsatt bruker harddisk.

Kontrollere

Et sentralt element for ytelsen til en SSD er kontrolleren som benyttes, samt prioriteringer produsenten kan gjøre for hvilke områder en SSD skal vise sin styrke på. Et delvis problem her er at enkelte produsenter velger å vektlegge egenskapene i forhold til store sekvensielle filoperasjoner. Dette ser veldig fint ut i spesifikasjonene og en del tester når SSD-en kan levere for eksempel lesehastighet på 400 megabyte i sekundet. I praksis, ved vanlig applikasjonsbruk, trenger imidlertid ikke forskjellen å være så stor - faktisk kan en tilsynelatende tregere SSD da være raskere. Ved vanlig system- og applikasjonsbruk har man ofte ikke så mange veldig store diskoperasjoner, men mange små. En SSD som da er bedre på dette gjør det bedre . Et eksempel er for så vidt tabellen tidligere i artiklen hvor man finner SSD-ene Kingston SSDNow V100 og Corsair Force. Kingston SSDNow V100 kan vise til høyere topphastighet på store sekvensielle lese- og skriveoperasjoner, men i praksis ser vi at Corsair Force-SSD-ene jevnt over er en del raskere.

Mange selskaper leverer SSD-er med de samme kontrollerene, og ofte blir det liten forskjell i ytelsen mellom disse modellene. Men ingen regler uten unntak. Generelt kan vi imidlertid si at modeller vi i skrivende stund i hovedsak anbefaler vil være basert på kontrollere fra Intel eller Sandforce, samt enkelte Marvell-baserte SSD-er slik som Crucial C300.

SSD-er kan være avhengig av Windows 7 for å fungere optimalt. Dette henger sammen med en teknologi som kalles TRIM og som klargjør minneceller til å bli brukt på nytt. Eldre versjoner av Windows støtter ikke denne teknologien, samt at Mac OS X ikke støtter det. Skal man velge SSD for disse systemene bør man velge en SSD som har god "Garbage Collection". Vår erfaring er at SSD-er basert på Sandforce SF-1200 gjør en god jobb her. Eksempler på slike SSD-er er OCZ Vertex 2-serien og Corsair Force-serien.

Selv om man på en del ytelsestester kan se tildels store forksjeller mellom en del SSD-er, er ytelsen for de bedre såpass høy at man i praksis normalt sett ikke vil klare å skille dem - med mindre man ikke har helt spesielle bruksområder.

For mer informasjon om SSD-er anbefaler vi vår SSD-guide.

I denne artikkelen:
- Interne harddisker
- Eksterne harddisker
- Flere for RAID
- Harddisker til bærbare pc-er