Skepsis til Linux-bærbar

Taiwanske produsenter står klare til å spy ut bærbare Linux-baserte pc-er til 2500 kroner. I Storbritannia prises Asus Eee PC til 219 pund, eller ca. 2600 kroner. Men i Norge er det få som selger Linux-baserte forbruker-pc-er.

- Jeg vil påstå at markedsføringsbiten i dette er viktigere enn produktet selv, sier Petter Aaland i PS Data.

Selskapet ser på pc-er med forhåndsinstallert skrivebords-Linux, men har ikke tatt dem med i sin salgsportefølje.

- Vi opplever forsvinnende lite etterspørsel etter produkter med Linux. Vi har til og med sett skoler og kommuner som har gått tilbake fra Linux til Windows-produkter. Men vi stenger ikke døren for dette her. Om vi vil se bærbare pc-er under 3 000 kroner med Linux i Norge? Det er bare et tidsspørsmål, ja. Men jeg tror ikke det vil selges mye av dem med det første, sier Aaland til Computerworld.

Ingen tilbakemelding

Heller ikke Dell Norge vil følge opp selskapets egne initiativer i andre land. Dell selger pc-er med Ubuntus skrivebords-Linux i USA og Canada, og siden i sommer også i store europeiske land som England, Frankrike og Tyskland. Men det norske markedet er ikke modent nok, mener selskapet.

- Nei, vi følger utviklingen, men vi har ingen dato eller tidsperspektiv. Det blir nok ikke før neste år, sier markedsdirektør Hans Seime i selskapet.

Det var etter en leserstorm på Dells bedriftsblogg Ideastorm.com at selskapet valgte å starte salget av pc-er uten Windows. I alt 100 000 mennesker reagerte på bloggen.

- I USA var dette produktet ettertraktet. I Norge ønsker man i gjennomsnitt litt bedre konfigurasjon, man har mer penger her i landet. Vi har ikke fått tilbakemeldinger om at det er mange som ønsker dette. Vi får høre det direkte fra våre kunder, sier Seime.

Stasjonære

Multicom startet i august med salg av stasjonære pc-er med Linux-desktop. Prisen ligger rundt 3000 kroner uten skjerm. Pågangen på pc-ene har ikke vært veldig stor, men selskapet er fornøyd med salget.

- Kunden sparer rundt 800 kroner på en slik pc på Linux i forhold til et Windows operativsystem. Vi tror absolutt at dette er et marked, også i Norge. Men det er ikke et stort marked, sier Trin Atle Løvik, administrerende direktør i selskapet.

Pc-forhandleren, som også selger pc-er uten operativsystem, opplever at mange fremdeles synes Linux høres alt for skummelt ut.

- Vi ser at mange er skeptiske til Linux. Man vet ikke hva man kjøper. Vi har inntrykk av at de fleste som bestiller Linux-pc-er hos oss har enten fått bekreftet fra noen andre at dette er bra, eller har mye greie på dette, men ønsker ikke å styre med alt selv. Da er det enkelt for dem å ha alt forhåndsinstallert, sier Løvik.

Ifølge Løvik tjener Multicom like mye på en pc med Windows som en med Linux installert.

- Ingen marked uten tilbud

Ifølge Knut Yrvin i Skolelinux prøver de store pc-leverandørene å stoppe introduksjonen av Linux på skrivebordet i de norske hjem.

- Vi har konkrete eksempler hvor kunder spør om Linux pc-er, men de får som svar at dette ikke er mulig. Det er bare tull hvis pc-leverandørene sier det ikke er markedet for dette i Norge, det er vel ikke noe markedet så lenge produktene ikke finnes. I Norge er det mange skolebarn som har godt av å ha en billig pc med Linux. Det er snakk om 40 000 til 50 000 potensielle brukere allerede nå, mener Yrvin.

- Det er helt klart et marked i Norge. Mange ønsker seg en enkel og grei pc. Linux har kommet langt. Du kan utføre de fleste funksjoner i Linux på skrivebordet. Det er en bra kontorpakke, og i tillegg fungerer det meste av multimedia godt på Linux. Til og med spilleverden begynner å få opp øyne for Linux, og det er nå 3D-støtte i Linux som gjør spilling er mye enklere, sier han.

Han skjønner ikke hvorfor leverandørene ikke setter Linux-pc-ene for forbrukere på dagsorden.

- Da vi startet med Linux på servere i 2003 ble vi ledd av. Nå selger alle det. Noen leverandører risikerer å tape stort på dette. Det virker som om de er blinde for denne utviklingen. I en del andre land har de skjønt det, men i Norge virker det som de ikke vil se det, mener Yrvin, som gjerne hadde sett Linux-bærbare under årets juletrær.