Kjøpeguide: Kjøp riktig harddisk

Å installere en ny eller en ekstra harddisk i den stasjonære pc-en er en av de vanligste oppgraderingene som gjøres. Videre er eksterne harddisker en enkel måte å utvide lagringskapasiteten på, både for bærbare og stasjonære. Men hvilke faktorer spiller inn for ytelse? Hvilken type disk skal du velge til den stasjonære? Kan du oppgradere harddisken i den bærbare? Hvilket grensesnitt bør du ha til den eksterne harddisken?

Interne harddisker

Interne harddisker for stasjonære pc-er leveres i dag med kapasitet på opptil 2 terabayte. For de fleste, sett kapasitet opp i mot pris, blir gjerne harddisker i segmentet 750 gigabyte til 1,5 terabyte det mest aktuelle. I skrivende stund får man 1 terabyte-harddisker for cirka 600 kroner, mens 2 terabyte-harddisker ligger på cirka 1 500 kroner.

De fleste pc-er leveres i utgangspunkt med en enkelt harddisk, men i kabinettet er det gjerne plasser for flere – og hovedkortene støtter gjerne i hvert fall fire interne disker, om ikke mer.

Grensesnitt

De siste årene har Serial ATA vært det mest aktuelle grensesnittet. Det finnes tre Serial ATA-implementasjoner, 1,5 Gbps (150 MB/sek), 3 Gbps (300 MB/sek) og 6 Gbps (600 MB/sek). Nye harddisker som selges i dag er normalt 3 Gbps. I skrivende stund er det kun én modell med 6 Gbps-støtte på markedet.

Dette henviser til hastigheten mellom harddisken og harddiskkontrolleren. Har man ikke 3 Gbps-støtte i pc-en vil det imidlertid ikke spille noen rolle – grensesnittet er bakoverkompatibelt, og i praksis påvirker det ikke ytelsen heller. Bakgrunnen for at ytelsen ikke påvirkes er at ytelsesbegrensningen for harddisker er knyttet til flaskehalser i det mekaniske - ikke i overføringen mellom harddisk og pc.

Fortsatt selges det også harddisker med Parallel ATA-grensesnitt for bruk i eldre pc-er. Harddiskene her har ATA/100- eller ATA/133-grensesnitt, men i praksis er ikke dette et element som påvirker ytelsen. Betegnelsen angir grensesnitthastigheten, men i likhet som for Serial ATA-harddisker er diskene foreløpig ikke raske nok til at grensesnittet blir en flaskehals. I basis er det også fortsatt liten forskjell mellom samme disk med Serial ATA- eller Parallel ATA-grensesnitt.

Hvis man har en eldre pc, for eksempel fra 2001 eller tidligere, bør man imidlertid påse at pc-ens harddiskkontroller støtter harddisker på over 128 gigabyte. For noen pc-er med denne begrensningen kan en BIOS-oppgradering være løsningen. Alternativ løsning blir også en ny kontroller i form av et pci-tilleggskort.

Spesifikasjonsfaktorer

De viktigste spesifikasjonsfaktorene som trekkes fram av produsentene er rotasjonshastighet, aksesstid, datatetthet og bufferstørrelse. Alle faktorene kan gi en antydning om ytelsen, men det er fortsatt bare spesifikasjoner – det er ingen automatikk i at bedre spesifikasjoner gir bedre ytelse.

Rotasjonshastigheten er viktig for ytelsen, og da spesielt aksesstiden – tiden det tar fra harddisken har fått en kommando om å utføre en operasjon til selve lese-/skrive-oprasjonen starter.

7 200 o/min er det vanligste for 3,5-tommers harddisker som benyttes i stasjonære pc-er, større eksterne harddisker og de fleste ikke-mobile lagringsløsninger. I de aller fleste tilfellene er det 7 200 o/min-harddisker som er det aktuelle.

Harddisker med 5 400 o/min rotasjonshastighet har det siste året gjort sin tilbakekomst. Disse har ikke like god ytelse, men har fordeler i henhold til støynivå, strømforbruk og varmeutvikling. Western Digital Caviar Green-serien er eksempel på harddisker som i dag har 5 400 o/min rotasjonshastighet og ellers en moderne konstruksjon. Om ikke ytelse er det viktigste, men at heller varmeutvikling/strømforbruk og støy prioriteres, er disse ikke dårlige valg. Man sparer imidlertid ikke noe rent prismessig opp mot raskere 7 200 o/min-harddisker med samme kapasitet.

Av vanlige Serial ATA-harddisker er det kun Western Digital som har modeller med 10 000 o/min rotasjonshastighet. Dette gjennom deres Raptor-serie. Høyeste kapasitet er her imidlertid ikke mer enn 300 gigabyte. For de aller fleste vil det være lite hensiktsmessige med en 10 000 o/min-harddisk. På enkelte områder er disse harddiskene også tregere enn de nyeste 7 200 o/min-harddiskene. Årsaken for dette er at datatettheten er lavere på platene i disken, slik at harddisken må bruke flere omdreininger for å lese inn eller skrive samme mengden data. For de som ønsker spesielt høy ytelse vil SSD-er i dag være mer aktuelle.

For de fleste 3,5-tommers-harddiskene i dag varierer bufferstørrelsen mellom 8 og 64 megabyte. 16 eller 32 megabyte er det vanligste. En del modeller leveres med flere bufferalternativer, og i så tilfelle vil gjerne en modell med større buffer være bedre.

Datatettheten økes normalt sett med hver nye serie harddiskprodusentene gir ut. Datatetthet kan også være sentralt for ytelsen. Med høyere datatetthet kan mer data leses eller skrives per rotasjon. Datatettheten oppgis normalt sett i forhold til per kvadrattomme på harddisken.

Anbefalte modellserier i dag er blant annet Seagate Barracuda 7200.12 og Barracuda XT, Western Digital Caviar Black, Samsung Spinpoint F1 og F3 og Hitachi Deskstar 7K1000.C og 7K2000. Dette er modeller med høy ytelse og flere av seriene leveres med opptil 2 terabyte lagringskapasitet. Hvis strømforbruk, varmeutvikling og lavt støynivå er et viktig element kan Western Digital Caviar Green, SamsungEcoGreen F2 og Seagate Barracuda LP vurderes. Dette kan være gode "lagringsdisker", men pga. 20-30 prosent lavere ytelse på en del områder er de nødvendigvis ikke de beste systemdiskene. Disse diskene har lavere rotasjonshastighet enn 7 200 o/min-diskene.

>>> Neste side: Eksterne harddisker >>>

I denne artikkelen:
- Eksterne harddisker
- Flere for RAID
- Harddisker til bærbare pc-er
- Flash gjør sitt inntog