Kjøpeguide: Kjøp riktig harddisk

Å installere en ny eller en ekstra harddisk i den stasjonære pc-en er en av de vanligste oppgraderingene som gjøres - for flere blir det også aktuelt å gjøre i den bærbare. Videre er eksterne harddisker en enkel måte å utvide lagringskapasiteten på, både for bærbare og stasjonære. Men hvilke faktorer spiller inn for ytelse? Hvilken type disk skal du velge til den stasjonære? Kan du oppgradere harddisken i den bærbare? Hvilket grensesnitt bør du ha til den eksterne harddisken?

Interne harddisker i stasjonære pc-er

Interne harddisker for stasjonære pc-er leveres i dag med kapasitet på opptil 3 terabayte. For de fleste, sett kapasitet opp i mot pris, blir gjerne harddisker i segmentet 1,5 gigabyte til 2 terabyte det mest aktuelle. Prisforskjellen mellom 2 terabyte og 1 terabyte er såpass liten at man normalt sett like gjerne kan satse på 2. Går man opp til 3 terabyte er heller ikke prisforskjellen stor. For eksempel ser man også at 1,5 terabyte-disker i skrivende stund har omtrent nøyaktig samme pris som 1 terabyte-disker, og 3 terabyte-disker er nede i under tusenlappen

De fleste pc-er leveres i utgangspunkt med en enkelt harddisk, men i kabinettet er det gjerne plasser for flere – og hovedkortene støtter gjerne i hvert fall fire interne disker, om ikke mer.

Grensesnitt

De siste årene har Serial ATA vært det mest aktuelle grensesnittet. Det finnes tre Serial ATA-implementasjoner, 1,5 Gbps (150 MB/sek), 3 Gbps (300 MB/sek) og 6 Gbps (600 MB/sek). Nye harddisker som selges i dag er normalt 3 eller 6 Gbps. Mange av de nye harddiskene på markedet er 6 Gbps.

Dette henviser til hastigheten mellom harddisken og harddiskkontrolleren. Har man ikke 6 Gbps-støtte i pc-en vil det imidlertid ikke spille noen rolle – grensesnittet er bakoverkompatibelt, og i praksis påvirker det ikke ytelsen heller. Bakgrunnen for at ytelsen ikke påvirkes er at ytelsesbegrensningen for harddisker er knyttet til flaskehalser i det mekaniske - ikke i overføringen mellom harddisk og pc.

Fortsatt selges det også harddisker med Parallel ATA-grensesnitt for bruk i eldre pc-er, men de begynner å bli vanskeligere å finne og koster mer enn Serial ATA-harddiskene. Like stor kapasitet er heller ikke tilgjengelig. I en stasjonær pc vil man som regel være bedre tjent med å kjøpe et tilleggskort som gir Serial ATA om man ikke har støtten i utgangspunktet.

Hvis man har en eldre pc, for eksempel fra 2001 eller tidligere, bør man imidlertid påse at pc-ens harddiskkontroller støtter harddisker på over 128 gigabyte. For noen pc-er med denne begrensningen kan en BIOS-oppgradering være løsningen. Alternativ løsning blir også en ny kontroller i form av et pci-tilleggskort.

Man skal være obs på at det for litt eldre pc-er og operativsystem kan være visse begrensninger for hvordan harddisker på over 2 terabyte kan utnyttes. Mer om denne problematikken kan man lese her.

Spesifikasjonsfaktorer

De viktigste spesifikasjonsfaktorene som trekkes fram av produsentene er rotasjonshastighet, aksesstid, datatetthet og bufferstørrelse. Alle faktorene kan gi en antydning om ytelsen, men det er fortsatt bare spesifikasjoner – det er ingen automatikk i at bedre spesifikasjoner gir bedre ytelse.

Rotasjonshastigheten er viktig for ytelsen, og da spesielt aksesstiden – tiden det tar fra harddisken har fått en kommando om å utføre en operasjon til selve lese-/skrive-oprasjonen starter.

7 200 o/min er det vanligste for 3,5-tommers harddisker som benyttes i stasjonære pc-er, større eksterne harddisker og de fleste ikke-mobile lagringsløsninger. I de aller fleste tilfellene er det 7 200 o/min-harddisker som er det aktuelle.

Harddisker med 5 400 o/min rotasjonshastighet har det siste årene gjort sin tilbakekomst. Disse har ikke like god ytelse, men har fordeler i henhold til støynivå, strømforbruk og varmeutvikling. Western Digital Caviar Green-serien er eksempel på harddisker som i dag har 5 400 o/min rotasjonshastighet og ellers en moderne konstruksjon. Om ikke ytelse er det viktigste, men at heller varmeutvikling/strømforbruk og støy prioriteres, er disse ikke dårlige valg. Man sparer imidlertid ikke noe rent prismessig spesielt mye opp mot raskere 7 200 o/min-harddisker med samme kapasitet. Vi anbefaler imidlertid ikke bruk av 5 400 o/min-harddisker som systemdisker i vanlige pc-er.

Av vanlige Serial ATA-harddisker er det kun Western Digital som har modeller med 10 000 o/min rotasjonshastighet. Dette gjennom deres Raptor-serie. Høyeste kapasitet er her imidlertid ikke mer enn 600 gigabyte. For de aller fleste vil det være lite hensiktsmessige med en 10 000 o/min-harddisk. På enkelte områder er disse harddiskene også tregere enn de nyeste 7 200 o/min-harddiskene. Årsaken for dette er at datatettheten er lavere på platene i disken, slik at harddisken må bruke flere omdreininger for å lese inn eller skrive samme mengden data. For de som ønsker spesielt høy ytelse vil SSD-er i dag være mer aktuelle.

For de fleste 3,5-tommers-harddiskene i dag varierer bufferstørrelsen mellom 8 og 64 megabyte. En del modeller leveres med flere bufferalternativer, og i så tilfelle vil gjerne en modell med større buffer være bedre.

Datatettheten økes normalt sett med hver nye serie harddiskprodusentene gir ut. Datatetthet kan også være sentralt for ytelsen. Med høyere datatetthet kan mer data leses eller skrives per rotasjon. Datatettheten oppgis normalt sett i forhold til per kvadrattomme på harddisken.

Anbefalte modellserier i dag er blant annet Seagate Barracuda 7200.12 og Barracuda XT, Western Digital Caviar Black, Samsung Spinpoint F1 og F3 og Hitachi Deskstar 7K-serien. Dette er modeller med høy ytelse og flere av seriene leveres med opptil 2 terabyte lagringskapasitet. I skrivende stund er det kun hitachi som har 3 terabyte-disker med 7200 o/min - dette i form av modellen 7K3000. Hvis strømforbruk, varmeutvikling og lavt støynivå er et viktig element kan Western Digital Caviar Green, Samsung F4EG, Hitachi 5K1000 og Seagate Barracuda LP vurderes. Dette kan være gode "lagringsdisker", men pga. 20-30 prosent lavere ytelse på en del områder er de nødvendigvis ikke de beste systemdiskene. Disse diskene har lavere rotasjonshastighet enn 7 200 o/min-diskene.

>>> Neste side: Eksterne harddisker >>>

I denne artikkelen:
- Eksterne harddisker
- Flere for RAID
- Harddisker til bærbare pc-er
- SSD gjør sitt inntog