GUIDE: Superytelse med SSD

Det er rundt tre år siden de første SSD-enhetene kom på markedet – da fra Samsung. De siste par årene har man sett flere bærbare pc-er med SSD. Det har gjerne vært snakk om dyrere ultraportable pc-er rettet mot bedriftsmarkedet. I tillegg har vi sett SSD i noen minibærbare, men det har vært snakk om 8-16 gigabyte lagringskapasitet og veldig svak ytelse.

Først den siste tiden har SSD-er med kapasitet på 128 gigabyte kommet ned i en prisklasse som vi vil si gjør SSD-er aktuelle for langt flere. Problemet med 64-80 gigabyte-modellene har vært at de kapasitetsmessig har vært for små til å dekke behovene til mange. En del kravstore brukere av stasjonære pc-er har imidlertid satset på en slik SSD for å kjøre operativsystem og applikasjoner, mens man har hatt en vanlig harddisk i tillegg for data og en del veldig store programmer/spill.

Hvor er gevinsten?

Harddisk har lenge vært en av de største flaskehalsene i en pc. Sett over de senere år har harddiskene på enkelte områder blitt vesentlig raskere, men samtidig er det på enkelte områder mekaniske begrensninger som gjør at man omtrent har samme ytelse som for 10 år siden. Den største flaskehalsen for en harddisk vil være aksesstiden og andre begrensninger knyttet til mekaniske begrensninger

Leser man spesifikasjonene for en moderne SSD kan man lese om lesehastigheter på opptil, eller om så over, 200 megabyte i sekundet. Skrivehastighetene er noe lavere, men fortsatt over 80 megabyte i sekundet for de raskeste – en del også betydelig over 80 megabyte i sekundet. En harddisk har en mer variabel lese- og skrivehastighet, og man snakker derfor om maksimalverdiene i form av gjennomsnittlig lese- og skrivehastighet. Bakgrunnen for dette er at en harddisk har forskjellig hastighet avhengig av hvor på platene operasjonen skjer. Ytterst på platene vil mer data kunne leses eller skrives per rotasjon. For en god moderne 7 200 o/min-harddisk kan den gjennomsnittlige lese- og skrivehastigheten være for eksempel 120 og 80 megabyte i sekundet på større sekvensielle operasjoner.

Slik brukssituasjonen er for de fleste vil vi tro at fordelingen mellom lese- og skriveoperasjoner vil fordele seg på rundt 75/25 prosent – og faktisk kanskje enda mindre på skriving for mange. Med andre ord kan opplevd leseytelse for mange oppleves som det mest sentrale.

Aksesstiden for en harddisk er basert på tiden det tar fra en kommando blir gitt til hodene har flyttet seg til riktig sylinder på harddisken, og videre kommet til sektoren hvor den første operasjonen skal gjøres. Gjennomsnittlig aksesstid for en harddisk i en stasjonær pc i dag er gjerne rundt 13 ms, mens det for en 5 400 o/min-harddisk i en bærbar pc ofte kan være 4-5 ms ekstra. Aksesstiden for en SSD vil være på rundt 1 ms – i praksis noe mindre på lesing, og noe mer på skriving. For en liten operasjon vil en harddisk kunne benytte mer tid på å klargjøre seg til å utføre operasjonen enn selve utførelsen av operasjonen. Med såpass rask aksesstid vil filfragmentering være et ubetydelig problem med SSD. Å kjøre defragmentering på en SSD er, som vi skal komme tilbake til, ikke anbefalt og i Windows 7 blir automatisk defragmentering deaktivert for SSD-er.

Les videre på de neste sidene.