Forut for årets Macworld Expo i San Francisco er familien av Mac-pc-er veletablert og gjennomprøvd, men kanskje litt kjedelig og forutsigbar. I skrivende stund vet vi ingenting om hva som vil dukke opp på Macworld-messen.

Bortsett fra den kraftige oppgraderingen av Mac Pro i forkant av messen forholder vi oss fortsatt til den Mac-familien vi har lært å kjenne de siste årene.

Maskinlanseringene fra Apple har i senere år for det meste vært finpussing av eksisterende designløsninger. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Hvorfor endre noe som fungerer bra – og som designmessig allerede ser fremtidsrettet ut?

På den andre siden forventer man at Steve Jobs med jevne mellomrom skal trekke noe overraskende opp av hatten, som han gjorde med den lampeformede Imac-en som ble lansert i 2002. Det er mulig han gjør det på nytt på årets Macworld Expo. Men da vår test av den nye Imac-en ble gjort, noe som danner grunnlaget for denne artikkelen, var det lenge igjen til Macworld Expo.

Imac i ny design

Den største endringen utseendemessig høsten 2007 gjaldt Imac. Dette er i skrivende stund Apples eneste alternative bordmaskin for dem som ikke ønsker en fullvoksen Mac Pro, som i praksis er for en arbeidsstasjon å regne og som har en startpris på rundt 20 000 kroner – og da får du ikke engang med skjerm.

Imac er derimot en komplett løsning der du ikke bare får med skjerm, men hvor den er innebygd i selve maskinen – eller omvendt.

LES OGSÅ: De viktigste it-produktene

Den nyeste Imac-en er en moderat oppgradering av forgjengeren, der den viktigste forandringen er at skjermen er blitt blank og har fått en sort ramme rundt seg. Etter god, gammel ergonomisk lærdom er begge deler negativt, men selv om vi har prøvd maskinen i kontorlandskap med mange lamper og vinduer, opplevde vi ikke dette som noe problem.

Når maskinen er avskrudd, kan du riktignok speile deg i skjermen og kjemme håret før du går til kaffemaskinen om morgenen, men i praksis opplevde vi overraskende få refleksproblemer med skjermen, i hvert fall i ordinær kontorbruk. Hvis du ser mye på mørke filmer, stiller det seg kanskje annerledes. Men uansett er belønningen for å godta blank skjerm at du stort sett får sterke, klare farger og et generelt veldig godt skjermbilde.

God innsynsvinkel

24-tommersskjermen på vår test-Imac ga ikke noe av den fargeforskyvningen og kontrastsvekkelsen som 20-tommersversjonen er blitt kritisert for – et fenomen som angivelig oppstår når man ser skjermen fra kraftig sidevinkel. 24-tommeren har da også en oppgitt innsynsvinkel på 178 grader, mot bare 160 grader på den lille skjermen.

Den eneste ulempen med skjermen er at den står litt for høyt over bordet – og at høyden er ikke justerbar. En del ergonomieksperter hevder at overkanten av skjermen bør være i øyenhøyde. Jeg grep meg selv flere ganger i å bøye nakken og hodet litt bakover, noe som kan gi belastningsskader.

Diskutable kontaktplasseringer

En annen designsvakhet er at alle tilkoblinger er på baksiden. Det blir pent og ryddig av det, men konseptet passet nok bedre den gang man bare hadde noen få usb-enheter. I vår tid, med mange slike enheter og ikke minst massevis av usb-minnepinner som det blir mer og mer vanlig å levere data på (for eksempel pressemeldinger og -bilder), er kontaktene på baksiden lite hendige. Nå må man vel som regel kjøpe en usb-hub likevel, så kritikken er neppe betydningsfull.

Dessuten er det nye, tynne Apple-tastaturet i praksis også en grei usb-hub. I motsetning til forrige generasjon Apple-tastatur har dette USB 2.0-kontakter i stedet for USB 1.1, og kontaktene gir nok strøm til enheter som trenger det.

Moderat ytelsesforbedring

Den røffe aluminiumsdesignen gir inntrykk av at vi her står overfor en heftigere maskin enn forrige generasjons plast-Imac-er. Men den nye generasjonen kan oppvise bare moderat økning i ytelsen. Våre kolleger hos Macworld USA klokket inn 24-tommers Imac med 2,4 GHz Intel Core 2 Duo-prosessor til en Speedmark 4.5-score på 279 poeng, mens forrige generasjons modell på 2,16 GHz-prosessor fikk 256 poeng. Med andre ord en forbedring på rundt 10 prosent.

LES OGSÅ: Grove minnepriser for Mac

Til sammenligning er beste score for 15-tommers Macbook Pro (bærbar) med 2,4 GHz-prosessor 234 poeng, mens en stasjonær Mac Pro Quad med 2,66 GHz Xeon-prosessor havnet på 299 poeng.

Testene viser at grafikkytelsen ligger midt på treet. Vår testmaskinen hadde en ATI Radeon HD2600-grafikkbrikke og 24-tommersskjerm med oppløsning på 1920 x 1200 punkter.

Vår egen sammenligningstest begrenset seg til en tyngre videokonvertering ved hjelp av Compressor i Final Cut Studio 2-pakken. Her endte vår Imac på 16,4 sekunder, som var bare ubetydelig svakere enn på en Mac Pro med to Quad-Core Xeon-prosessorer, som gjorde jobben på 15,1 sekunder. I utgangspunktet litt overraskende, men det kan være en indikasjon på at vår prosessorekspert Clas Mehus har rett i sin generelle påstand om at mange applikasjoner skalerer godt når man går fra en til to kjerner, men ikke like godt fra to til fire kjerner. Etter dette nøler vi ikke med å kjøre tunge videoredigeringsjobber på Imac.

LES OGSÅ: Elements 6 for Mac

Testmaskinen var satt opp med bare én gigabyte internminne, men den kjørte likevel Windows med god ytelse under VMware Fusion.

Imac er en ganske lukket enhet der brukeren kun kan skifte ut eller sette inn nye minnebrikker på egenhånd. Som andre Mac-er er altså heller ikke dette en maskin for folk med selvbygger-ånd.

Testmaskinen var utstyrt med en 320 GB interndisk. Trenger man mer diskplass, er alternativet å hekte på eksterne diskkabinetter. Kjøper man disk med Firewire 800-tilkobling, har man en god, profesjonell videoredigeringsløsning, selv om noen vil hevde at du trenger en Mac Pro til slik bruk. Vi tror du kommer langt med en Imac.

Konklusjon

Den nye Imac-generasjonen er nok mer av en oppgradering på stil enn ytelse, men kombinasjonen gir en 10 prosent raskere maskin i stilig innpakning, og det er greit å vite for dem som skal oppgradere fra eldre Mac eller svitsje fra Windows. Forbedringene er derimot neppe nok til å forsvare en oppgradering fra forrige Imac-generasjon.