Tidenes viktigste dataprodukt (Side 2)

Vi har presentert 19 produkter. Du kan være med å nominere det siste produktet ved å stemme i pollen til venstre i artikkelen.

IBM PC 5150 (1981): Klonenes mor

IBM Personal Computer ble lansert 12. august 1981. IBM PC, og alle klonene som ble betegnet som «IBM-kompatible pc-er», representerer det som skulle bli det ene av de tre fundamentene for PC World. De to andre er programvare og pc-tilbehør.

Pc-begrepet ble riktignok brukt allerede tidlig på 1970-tallet, og det omfatter også andre grener av datamaskin-treet enn de «IBM-kompatible», som for øvrig er et begrep som brukes sjelden i våre dager.

IBM PC fortjener heder og ære for sin rolle som fundament for en av de viktigste grenene av teknologihistorien i vår tid.

Commodore 64 (1982): Første møte med it

For svært mange, i hvert fall så lenge man er født før 1980, ble Commodore 64 (C64) det første møte med it. Og selv den dag i dag finnes en nostalgisk brukergruppe av de originale maskinene, eller emulatorer.

C64 regnes for å være tidenes mestselgende datamaskin. Totalt 17 millioner enheter skal ha blitt solgt.

Maskinen ble lansert høsten 1982 og produksjonen stoppet ikke før våren 1994, da Commodore ble slått konkurs. Utgangspunktet for suksessen var hva man fikk for pengene. Da maskinen ble lansert i Norge kostet den ca. 6 000 kroner, omtrent en tredjedel av hva en IBM PC kostet.

Novell Netware (1983): Tjener og klienter

Det å sitte i et nettverk med felles filområde og skriver, og med brukerkonti og rettigheter, er vanlig kost for mange som bruker it. Den som skal ha æren for å ha utviklet dette klient/tjener-systemet, er Novell, som med sin Netware definerte hvordan dette skulle gjøres, og laget svært mange av metodene og standardene vi bruker i dag.

Novell meldte gjeninntreden blant de viktige med et smell i 2003, da de kjøpte opp Linux-distributøren SuSE Linux og Ximian. Hvor effektiv strategien var, er antagelig samarbeidsavtalen med Microsoft høsten 2006 et eksempel på. Selv om Linux-purister nok synes det er litt «ekkelt».

Compaq Portable (1983): Den første IBM-kompatible

Portable var den første IBM PC-kompatible maskinen fra et tredjeparts selskap, og det var også den første bærbare IBM PC-klonen

Compaq ble startet opp i 1982, og året etter var Portable klar for markedet. Maskinen veide ikke mindre enn 12,5 kg og var ustyrt med 9-tommers monokromskjerm med 80 x 25-tegns oppløsning.

Maskinen la grunnlaget for Compaqs suksess og ga rekordomsetninger umiddelbart. Prisen på ca. 3 500 dollar var ingen bremse for salget.

Microsoft Windows (1985->): Forbedret jevnt og trutt

Windows 1.0 var viktig fordi det var starten på et anvendelig grafisk brukergrensesnitt for pc-er. Men den store interessen i markedet kom først med versjon 3.0, og mange bedrifter ventet til stabiliteten kom i Windows 3.1 før de tok Windows i bruk. Sammenlignet med det som fantes på andre plattformer, er det for drøyt å kalle Windows 3.1 for innovativt, og fortsatt var det ikke snakk om et operativsystem, men et «operativmiljø». MS-DOS måtte ligge i bunn.

Windows 95 var derimot i mye større grad på høyde med konkurrerende plattformer, og et produkt som innførte et brukergrensesnitt som ikke er veldig forskjellig tolv år senere. Nå er Vista her, og det er et bra, men ikke revolusjonerende produkt.

Mac/PageMaker/LaserWriter (1985): Trykksakstrioen

Trioen Apple Macintosh/Aldus PageMaker/Apple LaserWriter er sikkert verdt hver sin individuelle pris som datahistorisk klenodium. Men det er ikke minst samlet at disse produktene fikk sin store betydning som grunnlag for en helt ny trykksaksteknologi som dukket opp i 1985: desktop publishing.

Layout og ombrekking på dataskjerm krevde den gang dyrt spesialutstyr, og trykksaker ble vanligvis produsert ved at man kjørte ut tekst formatert via fotosettere og deretter klippet og limte teksten opp på lysbord. Ved hjelp av kombinasjonen Mac/PageMaker/LaserWriter kunne man gjøre layoutarbeidet på dataskjerm og se resultatet slik det ville bli på utskriften – en revolusjon den gang.

Amiga 500 (1987): Klar for copy-party?

Amiga 500 var datamaskinen som skulle ta opp arven etter Commodore 64, men som aldri lyktes helt.

Det som var spesielt med Amiga 500, var at man fikk en kraftig datamaskin med svært god grafikkytelse og 8-bits lyd for en lav pris, 595 dollar. Prosessoren, en Motorola 68000 på 7 MHz, som også fantes i blant annet Macintosh, hadde endog 32-bits intern arkitektur. Den hadde en grafikkprosessor som ga en oppløsning på 640 x 512 piksler og 4096 farger. Den gang var farger sjeldent på datamaskiner.

Til tross for imponerende tekniske spesifikasjoner forandret nok ikke Amiga 500 verden, men den forandret livet til mange av dem som kjøpte den.

Amiga 500 var kanskje mest en spillmaskin, men det var samtidig en rimelig hjemmedatamaskin som inspirerte barn og ungdom til å utvikle sine kreative evner og sin interesse for it.

Vi har presentert 19 produkter. Du kan være med å nominere det siste produktet ved å stemme i pollen til venstre i artikkelen.

Tilbake til forrige side | Se flere produkter på neste side