Vi har satt Nikon D300 på prøve i fjellet i vinterferien, i vær som vekslet fra hylende vestavind og snøfokk via sol og blå himmel til øsende regn.

Nikon D300 greide seg mye bedre enn fotografen.

(Dette er kortversjonen av testomtalen av Nikon D300. Les hele testomtalen her)

D3-teknologi

D300 har mye av teknologien og egenskapene til proffkameraet Nikon D3 i seg, og i praksis vil det neppe være mulig å se forskjell på bilder tatt med de to kameraene, bortsett fra at D3 i utgangspunktet er et fullformatskamera (med bildesensor tilsvarende omtrent et vanlig 35-mm filmnegativ).

LES OGSÅ: Pentax utfordrer speil-markedet med K20D

På den andre siden er butikkprisene på D300 allerede kommet godt under den opprinnelige veiledende prisen på 14 990 kroner for kamerahuset. I skrivende stund ligger de laveste tilbudene på rundt 13 000 kroner. Den utviklingen vil sikkert fortsette, og dermed bidra til at kameraet blir aktuelt for stadig flere fotoentusiaster og amatører.

Nikon D300 er ingen lettvekter. Vekten er oppgitt til 820 gram netto, vi veide den til 842 gram. Med minnekort, batteri og bærerem kom vekten opp i 974 gram, altså like oppunder ett kilo før du setter på objektiv. Til sammenligning har lillebror Nikon D60 en oppgitt nettovekt på 495 gram.

Slik er D300

Nøkkeldata: Nikon D300 er et 12 megapikslers speilreflekskamera med stor og høyoppløst tre-tommers lcd-skjerm, stor og lyssterk søker og lysfølsomhet fra ISO 100 til hele ISO 6400.

LES OGSÅ: - EOS 450D en kraftig forbedring

Mens forgjengeren Nikon D200 hadde ccd-brikke, har Nikon valgt å satse på cmos-brikke i D300, som i D3.

I bruk

Vi har hatt et testeksemplar av Nikon D300 tilgjengelig i et par uker. En del av testperioden falt sammen med vinterferien, noe som ga oss mulighet til å prøve kameraet under tøffe værforhold i høyfjellet.

Inntrykket var at Nikon D300 kan fungere som en skikkelig arbeidshest for fotografer som jobber under røffe forhold.

De to hovedinntrykkene som festet seg etter at vi hadde pakket ut kameraet, var for det første at dette er et kamera med mange knapper man må lære seg, for det andre at kameraet er myntet på profesjonelle brukere.

Det siste vises ved at kameraet mangler betjeningshjul på toppen, slik alle rimelige speilreflekskameraer har, for å velge mellom programmodus, lukkertidsforvalg, portrettmodus og så videre. Proffene liker ikke slike hjul, for det er så lett å skubbe dem over i gal stilling. I stedet ønsker de å betjene kameraet slik Nikon D300 innbyr til, med betjeningsknapper.

Alle knapper, hendler og ratt har en form og plassering som demonstrerer at kameraet er designet av folk med lang erfaring i å tenke på ergonomi.

Kameraet har en nærmest perfekt balanse, og det er ypperlig å holde både horisontalt og vertikalt. Utløserknappen er et perfekt kompromiss mellom myk lukkerutløsning og god tilbakemelding til fotografen.

Den store lcd-skjermen har høy oppløsning, svært god bildegjengivelse og ikke minst rask skjermoppfrisking.

LES OGSÅ: Olympus E-3 imponerer

Lcd-skjermen bak på kameraet kan også vise mye av den samme innstillingsinformasjonen som lcd-panelet på toppen av kameraet. Nyttig blant annet når man fotograferer med kameraet plassert høyt på stativ - da kan det være vanskelig å se panelet på toppen.

Levende visning

Som stadig flere av konkurrentene byr også Nikon i økende grad på Live View i sine kameraer, eller Levende visning, som Nikon kaller det.

Man kan benytte to varianter, en for håndholdt fotografering og en for bruk av kameraet på stativ.

I det første tilfellet benyttes autofokus via fasedeteksjon, som er den vanlige autofokusmetoden, myntet på motiver i bevegelse.

Ved levende visning med kameraet på stativ benyttes i stedet kontrastbasert autofokus. Dette tar litt lengre tid, men visningen kan forstørres på lcd-skjermen, og man kan selv velge hvor i bilderammen autofokuseringen skal foregå. Løsningen er myntet på stillestående motiver og fungerer utmerket for eksempel ved produktfotografering i atelier.

Multieksponeringer kan gjøres med opptil ti eksponeringer i ett bilde, med mulighet for å stille inn på økt eksponering for hvert knips.

Fotoinformasjonen om bildene man har tatt, legges over bildene som vises i fullskjermavspilling. Det kan være opptil sju sider med informasjon om hvert bilde, og man kan få se fire histogrammer om hvert bilde, et for den samlede RGB-kanalen og et for hver av de tre fargekanalene rød, grønn og blå.

Bildene

La det være sagt med en gang at vi er meget imponert over bildekvaliteten som D300 kan by på.

Bildekvalitet er et resultat av både optisk kvalitet og selve bildeprosesseringen i kameraet. Både med en forholdsvis rimelig standardzoom og et mye dyrere objektiv fikk vi en masse bilder av ypperlig kvalitet, i tillegg til meget overbevisende testplansjefotografier i vårt fotoatelier.

Foruten å satse på ytterligere bildeforbedring gjennom bildebehandlingen på pc eller Mac etterpå, kan man benytte en rekke metoder til å forbedre bildene i kameraet - under selv opptaket eller på kopier av bildefilene etterpå. Active D-Lightning forbedrer gjengivelsen av skygge, høylys og kontrast under opptak, mens D-Lightning gjør det samme på en kopi av bildet etterpå.

Våre testbilder på ISO 200 og ISO 400 var det vi vil kalle plettfrie når det gjelder bildestøy. I stor forstørrelse på skjermen begynte vi å se små antydninger til kornete skyggepartier på ISO 800, men ikke mer enn at det godt kunne ha vært brukt som standardinnstilling på reportasjebilder. Selv ISO 1600 ga meget bra resultater. ISO 3200 hadde en god del mer merkbar bildestøy, men ikke verre enn at man kan leve med det i en del sammenhenger. Den ukalibrerte ISO 6400-innstillingen ga derimot det vi kan kalle nødbilder, der man sier at det er bedre med et kornete bilde enn ikke noe bilde i det hele tatt.

Programvaren

Programvaren som følger med, er Nikon Transfer og Nikon ViewNX, samt Picture Control Utility. I tillegg installeres Apple QuickTime 7, hvis man ikke allerede har programmet installert.

Nikon Transfer er et enkelt overføringsprogram for å transportere bildefiler fra kameraet til disken på pc-en, der du manuelt går inn og bestemmer mottaksmappe.

ViewNX er et program for å se på og administrere bildene samt konvertere RAW-filer, i tillegg til at man kan bruke programmet til å redigere metadataene som følger med bildefilene, altså XMP- og IPTC-informasjonen.

Konklusjon

Nikon D300 har naturligvis konkurrenter, som vi vel å merke ikke har brukt i noen sammenlignende test med Nikon D300. Hva den endelige rangeringen ville ha blitt, kan vi bare gjette på foreløpig.

Men det er liten tvil om at Nikon D300 hører hjemme i det absolutte toppsjiktet i sin klasse. Bildekvaliteten er eksepsjonelt god, og kameraet byr på et så stort utvalg av finjusteringsmuligheter at selv den mest nerdete digitalfotograf neppe går tom for nye innstillingskombinasjoner på et par års tid.

Byggekvaliteten virker å være på topp, og det samme må sies om ergonomien. Kameraet er stort og forholdsvis tungt, noe som er en fordel i selve fotograferingssituasjonen, men som kan ses på som et drawback blant dem som har fått sansen for lette og kompakte speilreflekskameraer. De har imidlertid mange andre kameraer å velge mellom, også med Nikon-logo, dersom det er viktig.

Dette er kortversjonen av testomtalen av Nikon D300. Les hele testomtalen her.